– Det er smart å bruke undergrunnen til plasskrevende transport og infrastruktur i byen. Derfor har vi sett en økning i bygging av tunneler, forteller generalsekretær Tone Nakstad i Norsk forening for fjellsprengningsteknikk.

I Norge har vi omtrent 1 150 veitunneler, og rundt 35 undersjøiske tunneler. Ved å legge vei, tog, baner, vann og avløp under grunnen, vil man både være arealeffektiv for transporten, og tilgjengeliggjøre strømledninger og rør for inspeksjon og vedlikehold.

– I byer er det plassmangel, og da er det lurt å bruke volumet og arealet under overflaten, forteller Tone Nakstad.

Utbygging av undersjøiske tunneler

Med tunnelen Ryfast under utbygging, og Rogfast under planlegging, gjøres det store tiltak for å binde strekninger sammen.
– Prosjektet ferjefri E39 fra Kristiansand til Trondheim, er et godt eksempel. Ved flere tilfeller er det lurt å gå under fjorden og i tunnel. Andre ganger lønner det seg å krysse fjorden med bro, sier Tone Nakstad.

Å tilgjengeliggjøre kystlinja ved å bygge broer og tunneler, vil man nå ut til aktiviteten ytterst på kysten.

– Dette er en måte å binde sammen samfunnet på, forteller Nakstad.

Tunneler for rassikkerhet

I flere tilfeller brukes tunneler for å sikre rasutsatte strekninger.

– Spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge blir det bygget tunneler som rassikring. Ved å legge veilinja lengre inn i landet forminsker man risikoene ved stein- og snøskred over veien. Det gir også en bedre linjeføring, som erstatter snirklete veier, som det finnes mange av. Disse tunnelene har derfor en stor sikkerhetseffekt, sier Nakstad.

– Statistikk viser at det er tryggere å kjøre i tunnel, enn på åpen vei. Likevel arbeides det kontinuerlig med å forebygge konsekvensene ved hendelser i tunnel, siden de kan være mer omfattende enn ute på veien, avslutter Nakstad.