Det såkalte hydrogensamfunnet ble innevarslet allerede i 1874, av forfatter Jules Verne: «Jeg tror at en dag vil hydrogen og oksygen, som sammen danner vann, bli brukt enten hver for seg eller sammen som en utømmelig kilde for varme og lys.» Han la til: «Vann vil bli fremtidens kull.»

Hydrogenveien

Siden har utviklingen vært litt pø om pø. Så sent som i 2005 ble det lagt storslagne planer for den norske hydrogensatsingen, med en «hydrogenvei» mellom Oslo og Stavanger, i regi av hydrogenprosjektet HyNor. Bak prosjektet sto blant andre Statoil og Hydro, og åpningen av «hydrogenveien» ble fire år senere markert ved at Kronprins Haakon og rallyfører Henning Solberg satte seg i samme hydrogenbil.

Siden ble det stillere rundt hydrogenbilen, og både Statoil og Hydro trakk seg ut av samarbeidet.

Tidligere i år kunne imidlertid Toyota melde om en helt ny hydrogenbil for det norske markedet – Toyota Mirai, den første serieproduserte bilen som er bygget som en hydrogenbil fra bunnen av. Videre har Hyundais ix35 Fuelcell allerede vært til salgs i Norge i et par år, riktignok med beskjeden interesse. Kommunikasjonssjef hos den norske Hyundai-importøren, Morten Brusletto, sa til VG tidligere i år at de har solgt «rundt tyve eksemplarer».

Den første bølgen hydrogenbiler?

I mars foreslo derfor SINTEF at fordelene for hydrogenbiler (fritak for moms, bompenger og lavere årsavgift) beholdes til det er «minst 50.000 av dem i Norge» – altså den samme strategien som har beredt grunnen for at stadig flere elbiler kjører rundt på norske veier.

Betyr det at vi – omsider – kan begynne å snakke om den første bølgen hydrogenbiler, 140 år etter Jules Verne? Den viktigste betingelsen er knyttet til stikkordene «infrastruktur» og «utbyggingstakt», minner Morten Brusletto om. Som han uttalte til nettstedet E24 så sent som i november:

– Også andre av våre forhandlere forbereder seg nå på å selge hydrogenelektriske biler, men vi tilpasser dette til utviklingen i markedet og utbyggingstakten på hydrogenstasjoner.