Politikerne er enige om at vi står foran et «grønt skifte» i norsk økonomi. I EU planlegger man en overgang til en «sirkulær økonomi». Den skal legge grunnlaget for ny bærekraftig vekst, en bedre forvaltning av naturressursene og reduserte utslipp av klimagasser i Europa.

– Den sirkulære økonomien og det grønne skiftet er to sider av samme sak, sier Nancy Strand. Hun er direktør for avfalls- og gjenvinningsbransjens bransjeorganisasjon.

– En grunnleggende forutsetning for å lykkes med et grønt skifte er en overgang fra lineære til sirkulære verdikjeder, med mer ombruk og mer gjenbruk. Vi må utsortere og gjenvinne mer av de verdifulle materialene i avfallet. Det innebærer en mer intelligent ressursforvaltning. Morgendagens produkter må i større grad være designet med henblikk på gjenbruk og gjenvinning, sier hun.

Biologisk og ikke fossilt

Fram mot 2050 vil verdens befolkning øke fra sju til ni milliarder mennesker. Allerede i dag overforbruker vi naturens ressurser. Behovet for mat, energi og materialer vil øke kraftig i årene som kommer. Samtidig er befolkningsvekst og økonomisk vekst av de viktigste strukturelle årsakene til økt generering av avfall. Det ligger store gevinster i å produsere biogass og biorest av matavfall. Både i et klima- og energiperspektiv, og med tanke på resirkulering av viktige næringsstoffer.

– Matrester, avløpsslam og husdyrgjødsel bli til høyverdig energi til bruk på biler og busser. I Oslo og Fredrikstad kjører allerede bybusser på biogass fra egne biogassanlegg. De gir mindre utslipp og lager mindre støy. Utnyttelse av matavfall til biogassproduksjon gir dobbel klimaeffekt og sørger for resirkulering av næringsstoffene fra jorda. Uten behandling i biogassanlegg vil organisk avfall som råtner, slippe ut metan som er 23 ganger mer skadelig for klimaet enn CO2.

Dagens matproduksjon er basert på billig fossil kunstgjødsel og andre fossile. Ikke bærekraftige innsatsfaktorer, som for eksempel mineralsk fosfor fra Marokko og soya fra Brasil.  Det store forbruket av fosforgjødsel uten gjenvinning og gjenbruk, i kombinasjon med overgjødsling i områder med intensivt dyrehold er et alvorlig problem i alle vestlige land, også i Norge.

– I fremtiden vil vi være avhengige av å føre næringsstoffene i husdyrgjødsel, matavfall og slam tilbake til kretsløpet, sier Strand.

Mindre avhengig industri

Et mål med den sirkulære økonomien er å gjøre europeisk industri mindre avhengig av import av begrensede råvarer og samtidig skape opp mot 600.000 nye arbeidsplasser.

– I motsetning til dagens «bruk og kast», må vi i fremtiden beholde verdien i materialer og energi så lenge som mulig. Den sirkulære økonomi i Europa skal fremme konkurranseevnen for europeisk industri, og bidra til vekst og jobbskaping, samt beskytte miljøet. For forbrukerne vil det innebære nye produkter som varer lengre, som enklere kan resirkuleres produkter, og som skal spare dem penger og forbedre livskvaliteten. Det miljømessige, økonomiske og sosiale må gå hånd i hånd.

– Avfalls- og gjenvinningsbransjen har som sin fremste oppgave å ta vare på avfallet til beste for miljøet. I fremtiden vil ikke lenger dette være nok, sier Strand.

En overgang til en sirkulær økonomi vil kreve en bedre ressursutnyttelse i alle ledd i verdikjeden. Om vi skal lykkes med det grønne skiftet og skape ny vekst, må ressursene i avfallet mye større grad enn i dag utsorteres og gjenvinnes til nye råvarer for industrien.

Det har den siste tiden vært tilløp til debatt om nytten av kildesortering.

– Folk har spurt meg om vi skal slutte å kildesortere, sier Strand. Da svarer jeg tvert imot. Vi har bare så vidt begynt. Vi skal kildesortere mer – mye mer, sier hun.