I mange år har vi kastet produkter og materialer som, hvis de hadde blitt gjenvunnet på skikkelig måte, kunne blitt satt inn som innsatsfaktorer i ny produksjon. Utviklingen bekymrer EU, for på enkelte råvarer, som for eksempel enkelte metaller til elektronikkindustrien, opplever vi i dag ressursknapphet.

- I utgangspunktet var det ressursoverfloden som vi har hatt i ganske mange år som har skapt avfallssamfunnet og som etterhvert førte til en bruk- og kastmentalitet der vi har hatt råd til å kaste ressurser som kunne blitt utnyttet på en annen måte. Dette må vi snu ved å tenke enda mer sirkulært enn det vi gjør i dag, og da må vi også tenke litt annerledes, sier Cecilie Lind som er direktør for bærekraft i Ragn-Sells. 

- Vi må samarbeide på nye måter med både kunder og leverandører for å finne de virkelig sirkulære løsningene.

Produktdesign

Lind påpeker at dersom de som utvikler nye produkter også hadde tenkt på hva som skal skje med dette produktet den dagen det ikke kan brukes lenger ville også gjenvinningen blitt enklere:

- EU spisser nå kravene til produsentene om å designe produkter som enklere lar seg gjenvinne, gjenbruke eller redesigne. Tankegangen om den sirkulære økonomien bør ligge inne som en basis når nye produkter skal produsere og da bør de også ha en plan for hva som skal skje med produktet på slutten av levetiden.

Forbrukerens rolle

Ved alle store skifter er forbrukerens adferd og holdninger viktige drivere. Det tok noen år før vi lærte å kildesortere i Norge, men når den nye Blekkulfgenerasjonen vokste opp, så var også kildesortering blitt en selvfølgelighet:

- Det erfarte Forsvaret også. For da denne generasjonen ble innrullert som soldater i militæret  begynte de å stille spørsmålstegn om hvorfor Forsvaret ikke drev med kildesortering. Da ble holdingene endret og kildesorteringssystemene kom på plass, forteller Lind.

Delingsøkonomien en del av løsningen?

Forbrukssamfunnet er utformet slik at vi skal kjøpe nye produkter, bruke dem til vi er lei av dem, at de har blitt litt gamle, eller til de ikke virker lenger. Deretter kaster vi de gamle og kjøper nye.

- Vi kunne leid mobiltelefonene våre og byttet dem inn når vi var lei av dem eller trengte ny. Det er sikkert mange som hadde klart seg med leiebil fra en bilpool isteden for å ha en egen bil i garasjen også. Flere sånne løsninger hadde flyttet avfallsproduksjonen fra forbruker til salgsleddet, men det kunne også effektivisert avfallsbehandlingen. Tilsvarende måter å tenke på tror jeg vi får mer av fremover, sier bærekraftsdirektøren.

Oppover i avfallshierarket

Noe av det aller viktigste for gjenvinningsbransjen fremover er å løfte enda mer av avfallet fra forbrenning til materialgjenvinning og ombruk. Da tar vi bedre vare på ressursene og i stedet for å få energi fra avfallet kan vi bruke komponenter om igjen, redesigne dem eller bruke materialene som innsatsfaktorer for nye produkter.

- Dette handler egentlig om at det er irrasjonelt å kaste råvarer, for da kaster du penger. Vi tror at viktige drivere fremover blir bedriftsstyrt innovasjon, endrede forbrukermønstre, mer kunnskap og riktig virkemiddelbruk fra myndighetene. Det eneste som er helt sikkert er at vi ikke vet hva som kommer. Men vår styrke er evnen til å se muligheter der andre ser problemer, så vi skal være en viktig bidragsyter i overgangen til den sirkulære økonomien, avslutter Lind.