Du har sikkert hørt det før: Om alle på kloden hadde samme forbruk som oss nordmenn, ville vi trengt 2,5 jordkloder. Det er verken bærekraftig eller særlig rettferdig. “Det grønne skiftet”, kåret av Språkrådet til årets nyord i fjor, handler derfor om mer enn å kutte klimagassutslipp.

Norge må utvikles videre fra en oljeavhengig vekstøkonomi til en bærekraftig, sirkulær økonomi drevet på fornybar energi - en økonomi hvor ressurser gjenbrukes, gjenvinnes og optimaliseres langt mer enn i dag. Og det er slett ikke noen dårlig nyhet. Framtidens Norge er et høyteknologisk og sterkt integrert velferdssamfunn med mindre fotavtrykk, men med like mye trygghet, komfort og gode opplevelser som i dag. Et samfunn som får mer ut av mindre.

»No such thing as waste»

For en sirkulær økonomi handler om mye mer enn å brette melkekartonger. Når en ser på hele verdikjeden til en ressurs er potensialet enormt - fra råvare til ferdig produkt, til ny råvare og nytt produkt. På engelsk har vi uttrykket “There’s no such thing as waste, only resources in the wrong place”. Det som før het søppel i industrien, kalles nå plussprodukt, restprodukt, overskudd eller biråvare. Avfall fra én produksjon kan fort bli råvare i en annen.

Et eksempel er forskningsprosjektet “Foods of Norway” ved universitetet på Ås. Der ser en på hvordan skog og makroalger (som tare), og biprodukter fra fisk, jord- og husdyrbruk kan bli til nye proteiner i dyrefôr i landbruk og fiskeoppdrett. Til sammen er ni akademiske og 15 industrielle partnere invovlert, miljøer med høy kompetanse innen bioprosessering, bioteknologi, fôrteknologi, fysiologi, ernæring, helse, genetikk, matkvalitet, samt ressursøkonomi og bærekraftanalyser.

“Foods of Norway”

Formålet til “Foods of Norway” er å erstatte importert soya fra Brasil med bærekraftige, norske fôrvarer. Slik kan ressurser brukes smartere, samtidig som en frigir jordbruksarealer i utlandet og bidrar til matsikkerhet i Norge.

Store ting er i bevegelse. Det som i dag er jordbruk, havbruk og skogbruk skal bli del av en mye mer sammenvevd og mangfoldig bioøkonomi basert på fornybare, biologiske råvarer. Fra biomasse kan vi utvikle bioolje, biogass, bioplast og biokjemikalier som erstatter fossile råvarer og energi. Og ikke minst kan vi utvikle nye medisiner, mat og dyrefôr fra ressurser som i dag enten brennes eller brukes mindre optimalt, og dermed gir mindre avkastning.

Et uant potensial

Om Norge går foran, betyr dette et uant potensial for verdiskaping, både i form av lokale arbeidsplasser, nye produkter og teknologieksport. Og Norge har alle forutsetningene. Vi har kunnskap og kompetanse, en sterk økonomi, god infrastruktur og et organisert samfunn. Ikke minst har vi naturressurser som mange kan misunne oss: Europas største havområder med store, artsrike økosystemer, et godt jordbruk, produktive skoger, levende distrikter og arbeidskraft nær ressursene, og enorme, fornybare energikrefter til havs og på land. Vi må bare satse på ressursene, og forvalte dem bærekraftig. Det krever risikovilje, både fra politikere og næringsliv.

Og mens vi venter på utviklingen, kan vi gjøre mye som forbrukere. Allerede i dag kan du dele produkter og tjenester mer; velge brukt en gang i blant framfor nytt; gi bort opplevelser i stedet for harde pakker; rydde i boden innimellom, og gi videre det du ikke bruker. Ikke minst kan du (fortsette å) sortere søpla. Og neste gang du bretter melkekartongen vet du at ikke bare minsker du ditt eget fotavtrykk. Skvist sammen i hånda di ligger intet mindre enn nøkkelen til det grønne skiftet.