Mange av forbruksartiklene vi omgir oss med til daglig, slik som mobiltelefonen, batterier, maling, skismøring og trykkimpregnerte materialer, blir klassifisert som farlig avfall når vi skal kaste dem.

– Tidligere het dette spesialavfall. Merkelappen farlig avfall er et uttrykk for at avfallet må håndteres på en spesiell måte for å unngå negative effekter på miljøet, sier administrerende direktør i NOAH, Carl Hartmann.

Stor bedring

I løpet av bare noen få tiår er tankegangen rundt miljø og hele avfallssystemet i norsk industri endret betydelig.

– Det har heldigvis gått veldig fort. Fra å være en tradisjonell industrinasjon fram til rundt 1970-tallet, der avfall ble sluppet ut til luft, vann og til grunnen uten måling eller rapportering, har vi i dag fått et godt system og god oppfølging på plass, sier han.

I tillegg er gamle synder i form av forurensede tomter gravd opp og sanert.

– Mange av disse forurensede massene er sendt til oss for videre håndtering, sier han.

NOAH har jobbet med håndtering av farlig avfall i over 25 år.

Selskapet ble opprettet ved et Stortingsvedtak i 1991 med staten som hovedeier, og i 2003 ble selskapet privatisert.

 

Carl Hartmann

Carl Hartmann, administrerende direktør i NOAH. Foto: NOAH


 

Isbjørn med PCB

Farlig avfall kan være akutt farlig for mennesker og dyr, men i all hovedsak er det ikke det. Mye av det farlige avfallet har jo vært brukt av oss forbrukere som produkter uten nevneverdige bekymringer.

– Foruten forbruksprodukter er farlig avfall også rest- og biprodukter fra industrien. De vanligste uorganiske miljøgiftene vi håndteter er tungmetaller som sink, bly, krom, kvikksølv, kadmium, men vi behandler også andre stoffer som PCB, TBT og PAH, sier han.

Miljøfaren består i at stoffene lar seg løse opp i vann og kommer ut i det store økosystemet og akkumuleres oppover i næringskjeden.

– Vi leser for eksempel om at isbjørn på Nordpolen har høye konsentrasjoner av PCB, sier han.

Deponering og gjenvinning

Etter behandling ved avfallsanlegget på Langøya i Vestfold, legges avfallet i egne tilrettelagte deponier, som sikrer at de ikke er noen miljøfare for omgivelsene.

– Avfallet som deponeres består grovt sett av gips, salter, kalkstein, jernforbindelser og tungmetaller. Når deponiene er fulle, dekkes deponiene med tette membraner og vekstlag. Langøya blir da til et stort friluftsområde, og avfallet og de behandlede tungmetallene vil ligge trygt i deponiene i uoverskuelig framtid, sier Hartmann.

Han forteller at NOAH nå jobber målbevisst med gjenvinning, og at deler av det behandlede avfallet skal gjenvinnes og gjenbrukes i framtiden.

– Noe av avfallet skal ut av kretsløpet, slikt som kvikksølv, bly og kadmium, og derfor må noe avfall i overskuelig framtid fortsatt deponeres på en sikker måte. Vårt mål er at vi innen 2025 skal gjenvinne 25 prosent av de massene vi mottar, sier han.