- Hva er det norske samfunnets største utfordringer når det kommer til avfallshåndtering?

- Vi har i dag tre nasjonale mål på avfall. Vi skal bryte sammenhengen mellom vekst i økonomien og vekst i avfallsmengdene, øke gjenvinningen til 80 prosent og sikre at farlig avfall blir samlet inn og behandlet, og vi skal ha en innenlands behandlingskapasitet for farlig avfall.

- Det første målet er en betydelig utfordring og miljømyndighetene har svært begrensede virkemidler for å bryte denne sammenhengen. Målet om gjenvinning er nådd. Innsamlingen av farlig avfall har økt jevnt og trutt, og i dag er det om lag fem prosent av den anslåtte mengden farlig avfall som oppstår som ikke behandles innenfor farlig avfallssystem.

- Vi tror likevel at en stor del av denne mengden fanges opp av det ordinære avfallssystemet, og likevel får en miljømessig forsvarlig behandling. Vi har et samarbeid innad i Norden om behandling av farlig avfall. Det betyr at vi eksporterer store mengder farlig avfall, i det vesentlige organisk avfall, for destruksjon i andre nordiske land. Samtidig importerer vi også store mengder uorganisk avfall fra Norden, særlig flyveaske fra forbrenningsanlegg, for deponering i Norge.

- Utslipp fra behandling av avfall er i dag under kontroll. Både forbrenningsanlegg og deponier er underlagt strenge krav til behandling og til utslipp. De største utfordringene er nok knyttet til å redusere mengden avfall som oppstår, og til ytterligere å redusere mengden farlig avfall som ikke samles inn i systemet for farlig avfall.

- Jobber miljødirektoratet forskjellig i forhold til å påvirke det offentlige og private til bedre avfallshåndtering?

- Miljødirektoratet regulerer i hovedsak avfall gjennom forskrifter, enkeltvedtak og i noen grad gjennom økonomiske virkemidler, da særlig avgifter (i samarbeid med avgiftsmyndighetene). Slike reguleringer er normalt nøytrale i forhold til om de treffer offentlig eller privat sektor, selv om reguleringer som omfatter husholdninger eller private gjerne har en annen karakter enn de som omfatter virksomheter. Reguleringer som omfatter private er gjerne rettet mot kommunene.

- Miljødirektoratet jobber i svært liten grad med påvirkningsarbeid og informasjonsarbeid, utover å drive informasjon om miljøtilstand (jf. www.miljostatus.no) og informere om regelverk.

- Hvilken bransje er spesielt interessant å følge med på i forhold til utvikling av nye løsninger innen avfallshåndtering?

- Det pågår mye teknologiutvikling innen avfallsbransjen. Jeg har inntrykk av at det for tiden skjer særlig mye utvikling innen sorteringsteknologi. For eksempel har det interkommunale avfallsseksapet ROAF på Romerike tatt i bruk ny teknologi for sentralsortering av avfall. Mange gjenvinningsbedrifter på ulike områder jobber også godt med å ta i bruk ny teknologi for sortering av avfall.

- På hvilken måte kan forbrukere enklest bidra til et bedre miljø når det kommer til avfall og gjenvinning?

- Vi oppfordrer særlig forbrukerne til å bruke de etablerte returordningene for avfall. Særlig for mindre elektroniske apparater, elektroniske leker og «duppeditter» er det mye EE-avfall som ikke kommer inn i systemet. Vi vil også særlig oppfordre til å levere farlig avfall.

- Forbrukerne kan også med fordel være bevisste i hvilke produkter de kjøper, og velge miljøvennlige produkter når man har anledning. For mange produktgrupper finnes det for eksempel svanemerkede produkter. Det kan også være grunn til å tenke etter om vi trenger alle de «bruk og kast»-produktene vi daglig omgir oss med.

- Hva gjør miljødirektoratet for å øke gjenvinningsgraden i det norske samfunn?

Miljødirektoratet arbeider i hovedsak for å gjennomføre regjeringens og Stortingets politikk på miljøområdet. På en rekke områder er det stilt konkrete mål om innsamling og gjenvinning av avfall, enten i forskrift eller gjennom avtaler inngått mellom Klima- og miljødepartementet og næringslivet. Miljødirektoratets rolle er å følge opp disse kravene.

- Samtidig arbeider EU med å revidere en rekke avfallsdirektiv som en del av arbeidet de gjør med såkalt sirkulær økonomi. Et resultat av dette arbeidet vil trolig være skjerpede krav til gjenvinning for en rekke avfallstyper.