Tidligere så vi gjerne på søppel som et problem som vi aller helst ville bli kvitt. En del søppel ble tidligere lagt på store deponier. Deponiene, særlig de som inneholder organisk avfall, avgir metangass som er særdeles dårlig for miljøet. En annen metode var å kvitte seg med søppelet i forbrenningsanlegg, som ikke er bra dersom materialene kan gjenvinnes.

Deponier er fortsatt vanlig i store deler av verden, men ble forbudt for organisk avfall i Norge i 2009. Etter hvert som  nye regler har blitt innført har vi også fått en helt ny tilnærming til problematikken rundt håndteringen av søppel. Fra å være et problem vi vil bli kvitt, ser vi i langt større grad på hvordan vi kan håndtere søppelet som en ressurs isteden. Måten Norsk Gjenvinning utnytter kassert isolerglass på er et veldig godt eksempel på hva det grønne skiftet innebærer i praksis.

Gammelt glass blir ny mineralull

- For bare et par år siden var glass et problemavfall for oss. Vi eksporterte det til Finland og Tyskland der det gikk til høyvarmeforbrenning rett og slett for å bli  kvitt det på en forsvarlig måte. Dette er langt fra bærekraftig, så vi arbeidet i nesten halvannet år før vi kom opp med en god løsning. Nemlig å resirkulere glasset og selge det til Glava slik at de kan bruke det som en av innsatsfaktorene når de lager mineralull, forteller Thomas Mørch som er sjef for bærekraftig forretningsutvikling i Norsk Gjenvinning.

De utviklet en helt ny produksjonslinje i Fredrikstad hvor de tar hånd om glasset og knuser det til et fint støv som Glava bruker i sin produksjon i Askim. Tetningsmaterialene i vinduene er fortsatt problematisk avfall og sendes sammen med rammene til destruering.

- Der har vi ikke funnet noen god løsning enda, men vi jobber med saken, sier Mørch.

Et Kinderegg

- For at en løsning skal være bærekraftig må løsningen inneholde elementer som er gunstig i forhold til miljøet, samfunnet og være lønnsom. I dette caset oppfyller vi alle disse kravene. Rent miljømessig får vi mindre transport i egen regi siden vi eksporterer mindre til forbrenning, men Glava reduserer også sitt transportbehov siden de får kortere transportvei for disse råvarene. Det viktigste innen miljø er nok at Glava kan redusere bruken av jomfruelige råvarer med fornybare råvarer. Det er bra, sier Mørch:

- Samfunnsmessig har vi dessuten skapt fem nye arbeidsplasser i Fredrikstad og står for mindre transport på veiene. Økonomisk tjener vi nå penger på noe som før var en kostnad og Glava får rimeligere råvarer enn de hadde før, så dette kan ikke være annet enn et veldig godt eksempel på en bærekraftig løsning.

Gammelt bilglass blir fornybar råvare

I takt med strengere krav for avfallsbehandling og gjenvinning av biler utvikles det stadig nye, bærekraftige forretningsmodeller som er bra for miljøet.

Det er lenge siden det ble satt krav til hvordan avfall fra bilvrak skulle sorteres og håndteres. Reglene ble imidlertid enda strengere i 2015 da det kom et EU-krav om at 85 prosent av avfallet fra bilene skulle materialgjenvinnes.

- Tradisjonelt har bilene blitt miljøsanert og kjørt i en shredder som knuste bilene. Deretter ble de ulike materialkvalitetene sortert for videre bruk. Blant de tingene som gikk til knusing var bilglassene, men de endte i forbrenningsovnen, forklarer Mørch.

Samtidig med at de nye reglene kom i 2015 startet Norsk Gjenvinning også å resirkulere bilglass. Nå inngår også dette glasset som innsatsfaktorer hos Glava. Bilglassene som kan brukes til gjenvinning utgjør et sted mellom to og tre prosent av en bil, og derfor er dette et godt bidrag for å oppnå målsetningen om 85 prosents materialgjenvinningsgrad av gamle bilvrak.