– Med den nye ordningen vår kan en butikk selge opp til et halvt tonn snål frukt og grønt i løpet av en uke, sier markedssjef for Bunnpris, Ingunn Sandnes Laugen.

Ingunn Sandnes Laugen, Markedssjef hos Bunnpris. Foto: Privat

Flere kjøpmenn så behovet for en plattform for ”rar mat”. Årlig kaster vi cirka 30 prosent av all mat som produseres og mye av det grunnes at maten ikke ser helt ut som den skal, selv om det ikke er noe galt med maten. Rune Langli er kjøpmann i Trondheim og var en av de første til å prøve den nye ordningen med salg av ”snål frukt og grønt” i butikkene til en billigere pris.

 – Vi har hatt ordningen siden starten av februar. Vi var syv butikker som var testbutikker for å se om dette var noe forbrukerne faktisk ønsket. Nå har det gått så bra så vi utvider ordningen til flere Bunnpris-butikker i landet.

Ordningen fungerer slik at butikkene får tilsendt frukt og grønnsaker som ellers ville blitt kastet fordi det har en rar form eller farge. Varene blir solgt billigere enn vanlig frukt og grønnsaker.

 – Det har gått veldig bra og det har blitt veldig godt mottatt av kundene. Vi var spent på om dette kom til å gå ut over  det vanlig frukt og grønt-markedet, men slik det ser ut nå så øker forbruket av frukt og grønt totalt, sier han.

Frukten er ikke rar nok

– Mange blir forundret over at den rare frukten egentlig skulle vært kastet, og mange synes frukten er for lite rar. Så det er jo positivt, det betyr at folk er åpne for å kjøpe frukt som ikke ser helt perfekt ut, forteller Langli.

Prosjektet som startet i Trondheim har nå spredd seg til Oslo og totalt har de 17 butikker som driver med salg av snåle frukt og grønnsaker.

 – Kundene begynner å reflektere mer over tema snål mat og vi ser at noen kommer til oss framfor andre steder siden de kan kjøpe snål mat hos oss. Dette er spennende, sier Sandnes.

Mat engasjerer

Dårlig utnyttelse av våre matressurser er et av de største problemene i verden. Det er ikke nok mat til alle og da er det kjempeviktig å utnytte de resursene vi har istedenfor å gjøre det inn til unødvendig avfall som blir forurensende.

– Dette er ikke en klode hvor det er utømmelig resurser med mat. Og istedenfor å bli spist så blir mye av maten til matavfall, slik det er i dag.

– Dette er noe som engasjerer folk og her er det enkelt for forbruker å ta ansvar selv. Du kan spørre deg selv: Hva gjør du med restene dine? Hvor mye kaster du egentlig i løpet av en uke? Vi som kjede kan bidra på vår måte ved å skape en arena for salg av frukt og grønnsaker som ikke ser tipp topp ut til folket, og du som forbruker kan plukke akkurat det du trenger. Så er det opp til forbrukerne å velge om disse produktene har livets rett, men som sagt er matkasting noe som tydelig opptar folk, sier hun.

–Det viktigste er at vi tar et felles ansvar. Maten ender jo i verste fall som grisefor eller søppel, sier hun.