Av Hilde Opoku (MDG), Nasjonal talsperson for De Grønne og varaordfører i Trondheim

Hver vare som produseres krever en viss mengde naturressurser, vann og energi. I tillegg kommer miljøbelastninger fra transport. Klimagassutslipp og et katastrofalt tap av biologisk mangfold har blitt en alvorlig følge av vårt forbruk, enten det er arealkrevende soyaproduksjon til dyrefór fra regnskogsområder, bauxittuttak for aluminiumsproduskjon, gruvedrift med skadelige utslipp eller tørkeleggende bomullsproduksjon.

Må redusere forbruksnivået

De fleste partiene har omsider forstått at gjenvinning er viktig. Men vi kan ikke alene sortere oss til god samvittighet. Spørsmålene vi må stille oss er: hvorfor er gjenvinning viktig? Det er velkjent at om alle på kloden hadde samme forbruk som nordmenn, ville vi trengt 2,5 jordkloder. Paradoksalt nok er den positive utviklingen i verden med redusert dødlighet og økt velferdsutvikling et varsku. Vi må rett og slett begrense oss for at andre skal kunne øke sitt. I det lyset er det underlig at de andre partiene på Stortinget i den siste perspektivmeldinga vedtok et mål om å tredoble (!) forbruket innen 2060. Realiteten er at vi må redusere vårt forbruksnivå med en tredjedel skal vi sikre ei utvikling til det beste for klima, miljø og medmennesker innenfor kapasiteten til planeten vi lever på.

Miljøtiltak

Det blir hevdet at politikere ikke har andre verktøy enn holdningsskapende arbeid for å redusere forbruket. Det er vi i Miljøpartiet De Grønne uenige i. Derfor har vi levert et forslag til Stortinget om en handlingsplan for å redusere forbruket i Norge til et bærekraftig nivå innen 2030. Forslaget skal behandles i løpet av vinteren.

Vi foreslår også i vårt alternative statsbudsjett en grønn skatteomlegging på 30 milliarder kroner. Vi vil innføre forurenser betaler-prinsippet i praksis. I tillegg til en ren klimaomlegging vil vi innføre en ny miljøavgift på plastemballasje på ti kroner per kilo, en plastposeavgift på to kroner per pose, momsfritak på brukthandel og reparasjoner av klær, sko, husholdnings- og fritidsvarer, for å nevne noe.

Kommunene spiller også en viktig rolle. De kan tilby utstyrsbibliotek, reparasjonsverksteder, gjenbruksmarkeder og sikre gode innkjøpsordninger. De må sikre gode innsamlingsordninger for gjenvinning av husholdningsavfall og gjerne også næringsavfall.

God materialgjenvinning

I dag er det imidlertid mange produkter på markedet som blir produsert med kort levetid, slik at varen går i stykker innen en viss tid, og produsenten får solgt mer. For å bedre gjennvinningssystemet mener vi i De Grønne at vi må ha et produktregelverk som sikrer bedre kvalitet på varene som blir solgt på markedet, og at produktene produseres slik at de enkelt kan plukkes fra hverandre for resirkulering.

Det må også stilles krav til materialeffektivitet og energieffektivitet for å minske byrden på naturen i utgangspunktet. Flere el-produkter må standardiseres slik at man for eksempel ikke trenger flere ladere til alle sine elektroniske duppeditter.

En slik tilnærming er avgjørende for å generere mindre avfall i framtida, målet må være en avfallsfri økonomi hvor alle ressurser hentet ut fra naturen inngår i en industriell økologi. I den sammenhengen er god materialgjenvinning avgjørende. Hvis vi som politikere sørger for gode rammebetingelser - og hver og en av oss er bevisst på forbruk og gjenbruk - kommer vi langt i å utvikle Norge til å få en sirkulær avfallsfri økonomi, altså en økonomi der materialressursene inngår i et produksjonskretsløp som begrenser behovet for stadig å utvinne nye råvarer. Lykke til!