Fakta GreeNudge

  • GreeNudge er en stiftelse som ble etablert i 2011 av Gunhild Stordalen.
  •  Stiftelsen skal initiere, finansiere og promotere prosjekter som skal kombinere atferdsforskning og klimatiltak.
  •  GreeNudge finansieres av Stordalen Foundation og andre bidragsytere.
  • Samarbeider med organisasjoner, forskningsinstitusjoner og næringslivet

GreeNudge er navnet på en privat stiftelse som utfører atferdsbaserte tiltak for å få forbrukerne til å gjøre mer miljøvennlige valg i det daglige. Stiftelsen ble etablert av Gunhild Stordalen og Stordalen Foundation i 2011 og arbeider med en rekke spennende prosjekter innen atferdsforskning. Direktøren i GreeNudge, Knut Ivar Karevold og den vitenskapelige direktøren Steffen Kallbekken er svært entusiastiske når de forteller om resultatene de har funnet i noen av disse prosjektene.

-  Et av studiene våre tok utgangspunkt i hvor flink naboen er til å kildesortere. For det er nemlig slik at hvis du blir oppmerksom på at naboen er flink, så vil du også være det. Vi kaller det sosialt bevis og det er en kjent psykologisk effekt. Det samme vil være gjeldende innenfor energi. Hvis naboen din er flink til å spare energi så vil du også bli flinkere, forklarer de.

Et «nudge» er ting som påvirker folks beslutninger, og et kjent nudge er sosiale bevis som betyr at vi gjør som de vi liker å sammenligne oss med. I eksemplet med kildesortering samarbeidet GreeNudge med NILF og Avfall Sør i Kristiansand. Der sendte de ut informasjon til flere tusen husstander om hvor flinke man var til å kildesortere i området der de bodde. De hadde også en referansegruppe som ikke hadde mottatt slik informasjon. Etter at de målte faktisk mengde avfall over tid var resultatene entydige. I gjennomsnitt ble alle som hadde mottatt informasjon 4,5 prosent bedre til kildesortere, de som var flinke fra før forbedret seg med 2 prosent, mens de dårligste forbedret seg med hele 10 prosent. I kontrollgruppen, som ikke hadde mottatt informasjon, var det ingen endringer. 

- Hvis du spør om folk lar deg påvirke av hva naboen gjør, så vil alle si «nei». Men hvis de får informasjon om hva naboen gjør, så lar de seg påvirke og vil ofte endre atferden sin allikevel, sier Kallbekken.

Mindre tallerkener gir mindre svinn

- Den relative matmengden virker større på en liten tallerken enn den vil gjøre på en stor. Dette var grunnlaget for hypotesen bak studiet vårt, der vi reduserte tallerkenstørrelsen på buffetene til en rekke Choicehoteller. Vi veide kastet matmengde både før og etter at vi byttet tallerkener. Resultatene viste at når tallerkenstørrelsen ble redusert med 10 prosent, så ble det kastet 20 prosent mindre, forklarer Karevold.

- Helt grunnleggende handler begge disse studiene om å sende signaler om hva som er normalt, smart eller akseptabelt. De mindre tallerkenene signaliserer også noe om hvor stor mengde mat det kan være fornuftig å ta, avslutter Kallbekken. 

Vi spiser med steinalderhjernen

Det er ikke bare tallerkenstørrelsen som har betydning for hvordan vi forsyner oss med mat.

- Hva man får øye på først har stor betydning for hva man tar på tallerkenen, faktisk er sannsynligheten 30 prosent større for at vi forsyner oss av de rettene som vi ser først. Så her kan vi gjerne si at steinaldermannen lever i beste velgående i oss. Her er det reptilhjernen vår som forteller oss at det vi ser først er det lurt at vi forsyner oss med. De som gjorde det i steinalderen overlevde, men de som ventet på neste mulighet for å spise måtte kanskje forbli sultne, sier Knut Ivar Karevold som er direktør i GreeNudge.

Bevisstløs spising

En samarbeidsparter av GreeNudge, amerikaneren Brian Wansink, har gjort flere undersøkelser om hvordan vi spiser. I den ene undersøkelsen ga han deltakerne to uker gammelt popcorn, noe som ikke smaker spesielt godt. Allikevel viste undersøkelsen at hvis han serverte popcornet i større beger så spiste deltakerne 33 prosent mer av det.

En annen undersøkelse viser også at vi er ganske bevisstløse i vårt forhold til mat. Er vi på kino spiser vi for eksempel popcorn uten å tenke på hvordan det smaker. Hvis maten er veldig lett tilgjengelig har det også en sammenheng med hvor mye vi spiser.