Press avfallet

Spørsmål: Hvordan kan man best spare logistikkostnader i forbindelse med avfallsbehandling?
Svar: Jo mer man presser avfallet sammen og jo tidligere i prosessen man gjør det, desto mer sparer man.

Allerede når avfallet hentes hjemme hos privathusholdninger, skjer det en viss form for komprimering ved at bilen som henter avfallet presser det sammen for å plass til mest mulig. Henting av avfall fra private husholdninger er gjerne et kommunalt ansvar.
Når bilene tømmes på avfallsmottaket, skjer den virkelige pressingen. Da blir plast og kartong presset til store industriballer. Enkelte kommuner har utstyr for å presse avfallet selv, men det er også svært vanlig å leie denne tjenesten.
De store fordelene
En stor del av emballasjen som benyttes består av plast. Når plasten kastes av en privathusholdning, består plastavfallets volum av 90 prosent luft før det blir håndtert. Den beste måten å håndtere plastavfall på er derfor først å presse plasten i store industripresser før ballene med plast sendes til gjenvinning.
En lastebil tar rundt 20 tonn presset plast. Hadde plasten vært upresset, ville den bare fått plass til rundt 3 tonn. Så gevinsten er formidabel – ikke bare for plast, men også for papp.
Det er ikke bare plast og papp som presses. I noen tilfeller presses også restavfallet. Det er tilfellet for Asker kommune som sender restavfallet til Sverige for forbrenning, mens Oslo kommune som har eget forbrenningsanlegg sender restavfallet direkte til forbrenning uten å presse det først siden de har kortere transport.
De store private aktørene, for eksempel kjøpesentre som har mye avfall, presser gjerne pappen og plasten selv. Da reduserer de plassbehovet under lagring, men det viktigste er at de kan spare kostnader og miljøet siden de klarer seg med færre hentinger.

Svein Erik Rødvik, Leder Innsamling og Gjenvinning Grøntpunkt Norge. Foto: Nicolas Tourrenc

Grønt Punkt Norges virksomhet er todelt. Den ene delen skal sikre finansiering av returordningene, hvor hver eneste bruker av ulike emballasjetyper betaler et vederlag til Grønt Punkt. Satsene varierer avhengig av type emballasje som brukes. Inntektene benyttes til å drive den andre delen av virksomheten, som skal sørge for innsamling og gjenvinning. Selskapet er et bransjeeiet non profit-selskap hvor alle midlene brukes til innsamling og gjenvinning.

Ikke avfall, men råvare

Drikkekartong, emballasjekartong samt plastemballasje fra husholdninger og næring er det som samles inn hos Grønt Punkt.
– De fleste vil nok kalle det for avfall, men vi klassifiserer dette som råvarer, understreker Svein Erik Rødvik, som leder innsamlings- og gjenvinningsavdelingen i Grønt Punkt.

Vi vil gjøre transporten så miljøvennlig som mulig, og derfor benytter vi i størst mulig grad returtransport.

Grønt Punkt henter plast og kartong fra kommuner over hele landet, og da sier det seg selv at det blir mye transport. I dag er det kommunene som er ansvarlige for innsamlingen. I eksemplet plast samler kommunene den opp og presser den. Da blir det plass til 20 tonn på en bil, mens det upresset bare ville blitt plass til 3 tonn.
– Når kommunen har presset plasten og har et billass klar for levering, er det vi som overtar ansvaret for den videre transporten via vår transportør, forklarer Rødvik.
Det er nok en vanlig oppfatning av mange at transport er veldig miljøbelastende, særlig når norsk plastemballasje skal transporteres til Tyskland eller Sverige for å gjenvinnes, men Grønt Punkt har gjort noen grep i tillegg til pressingen som reduserer miljøbelastningen ytterligere.
– Vi vil gjøre transporten så miljøvennlig som mulig, og derfor benytter vi i størst mulig grad returtransport. Det betyr at tilhengere som har kommet til Norge med varer, fylles med plastemballasje eller kartong fremfor å sende dem tilbake uten innhold, sier Rødvik.
Men de har flere tiltak som bidrar til å redusere miljøbelastningen: – Vi benytter i størst mulig utstrekning tog på alle strekninger der det er mulig. Bilene henter tilhengere og frakter dem til nærmeste toghub, der hele tilhengeren løftes over på toget. På den måten går faktisk så mye som 70 prosent av alle transportkilometerne på skinner.

Sorteres og smeltes om

Når plasten kommer frem til mottakeren blir den sortert, siden det finnes ulike plasttyper som må behandles separat. Deretter smeltes plasten og gjøres om til pellets som er klar for å bli til nye produkter.

Et miljøselskap

– Alle er innforstått med at det må bli en del transport når vi skal hente over hele landet og levere til mottaksapparatet i Tyskland, men for oss har det vært viktig å gjøre dette så miljøvennlig som overhodet mulig. Nå er det Bring som er transportør for oss etter en anbudskonkurranse, og de har gode systemer for dette. Neste gang vi skal sette logistikktjenestene vi trenger ut på anbud, vil vi stille minst like strenge krav til miljøvennlige løsninger som de vi har i dag, avslutter Rødvik.