Sirkulær økonomi skal bidra til å redusere klimautslipp, sikre robuste økosystemer, redusere bruken av miljøgifter og fremme effektiv ressursbruk. Vi må utnytte ressurser, også i avfallet, best mulig. Det gjør vi gjennom å ta klima- og miljøhensyn i hele verdikjeden fra produksjon til forbruk, samt sikre at ressursene forblir i verdikjeden. Samtidig må vi sikre at prioriterte miljøgifter ikke inngår i materialkretsløpene.

Det overordnede målet i norsk avfallspolitikk er at avfallet skal være minst mulig til skade og ulempe. I tillegg er det viktig å utnytte ressursene i avfallet. Dette gjør vi best ved å redusere avfallsmengden ved å unngå at avfall oppstår.

For eksempel kastes 25 prosent av maten som produseres og omsettes. Å redusere matsvinn er god miljøpolitikk – og god økonomi. Myndighetene og matbransjen har nylig undertegnet en intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn. Samarbeidet skal bidra til å redusere miljø- og ressursproblemene knyttet til svinn av mat i Norge og fremme en bedre utnyttelse. Det vil bli viktig å identifisere årsaker til matsvinn, fastsette et realistisk reduksjonsmål, utvikle og utveksle gode tiltak, samt å utvikle god statistikk. Samtidig må også vi som forbrukere ta vårt ansvar og kaste mindre mat.

Også ombruk utnytter ressursene på en god måte.  Gamle klær og tekstiler er gode eksempler på varer som er godt egnet for ombruk. Fretex og UFF har samlet inn brukte klær og tekstiler i mange år allerede. Nå ser vi at flere store markedsaktører, som Hennes & Mauritz og IKEA, gjør det samme.

Råvareprodusenter og tekstilindustri bruker kjemikalier både under fiberframstilling, forbehandling, farging, trykking og etterbehandling av tekstiler. Å gi gamle tekstiler nytt liv er derfor et godt miljøtiltak. I Nordisk ministerråd har forebygging av tekstilavfall og gjenbruk av tekstiler vært et viktig tema i flere år, og i april lanserte jeg sammen med mine nordiske kolleger en ny handlingsplan for bærekraftige tekstiler.

Når noe ikke lenger kan brukes, er det viktig å gjenvinne materialene. Elektriske og elektroniske produkter omsettes i økende omfang. Mange av disse produktene inneholder edle metaller og jordartsmetaller som er begrensete ressurser. Når produktene kasseres, er det viktig å utnytte disse ressursene. Samtidig inneholder mye av det elektriske og elektroniske avfallet også helse- og miljøfarlige kjemikalier. Derfor skal dette avfallet håndteres innenfor trygge miljømessige rammer. Det er viktig at vi leverer mobiltelefoner, hårfønere, elektriske tannbørster og annet til et mottak og ikke kaster det i restavfallet.

Jeg mener vi kan samle inn enda mer av dette avfallet. Miljødirektoratet har foreslått endringer i regelverket for å øke innsamlingen.

Langsiktige og ambisiøse målsetninger for å øke ressursutnyttelsen av avfallet gjennom materialgjenvinning, slik også EU legger opp til, bidrar til innovasjon og teknologiutvikling. For å sikre at materialkretsløpene som utvikles i den sirkulære økonomien, ikke inneholder prioriterte miljøgifter, er det også behov for utvikling av teknologi. Klima- og miljøteknologi er et av verdens raskest voksende teknologimarkeder. Avfallsløsninger er en del av dette.