Fakta

  • Materialgjenvinning av plastemballasje gir større miljøgevinst enn forbrenning. Vi sparer mellom 1,5 og 2,5 kg CO2-ekvivalenter per kg plast som gjenvinnes, sammenlignet med plast som forbrennes til energiproduksjon.
  • Tørr og ren plast kan gjenvinnes opptil 10 ganger
  • En grønn pose med matavfall kan frakte en buss 250 meter
  • Kildesortert matavfall gir CO2-nøytralt drivstoff til biler og busser. Næringsstoffer, som fosfor og kalium, gjenbrukes som biogjødsel i matproduksjon.
  • Gjenvinning av aluminium gir en besparing på 95 % av energien som brukes til å produsere nytt.

- Vi må få bukt med disse mytene! Kildesortering alene berger ikke klimaet. Men det gir en klar klimagevinst og mange andre positive miljøeffekter. Sammen med andre tiltak er kildesortering en del av løsningen på verdens klima- og miljøutfordringer, sier hun.

Dahl er tiltaksansvarlig for Renovasjonsetatens dør-til-dør-prosjekt. Et initiativ som oppsøker beboere i Oslo for å informere om kildesortering og motiverer etternølerne til å komme i gang.

Hun vil gjerne snakke om verdiene i de grønne posene.

-Dersom vi skulle forbrenne matavfall ville vi gå glipp av viktige ressurser som for eksempel fosfor, sier forteller Dahl. Hun sier videre at mangelen på fosfor er en utfordring i verden i dag. Kildesortert matavfall gir en naturlig tilgang på fosfor ved produksjon og bruk av biogjødsel.

- Uten nok fosfor i jorda, stopper planter å vokse og matproduksjonen går ned, fortsetter Dahl.

- Innholdet i de grønne posene blir også omgjort til biogass, et CO2-nøytralt drivstoff som erstatter diesel i busser. Mange av Ruters Oslo-busser går i dag på biogass, sier hun.

Ifølge Østfoldsforskning gir gjenvinning av matavfall til biogass og biorest store miljøgevinster. Det medfører en besparelse i klimagassutslipp på 296 kg CO2 per tonn matavfall sammenlignet med forbrenning. Dersom alt matavfall i Norge hadde gått til produksjon av biogass i stedet for til forbrenning, ville det gitt en reduksjon i CO2-utslipp tilsvarende 90.000 biler i året.

Gir miljøgevinster

Dahl peker på at gjenvinning av papir og aluminium krever langt mindre energi enn det å produsere nytt.

-Det brukes fire ganger så mye energi på å produsere nytt papir fra trevirke, som det brukes ved gjenvinning av kartong. Når det gjelder aluminium gir gjenvinning ti ganger lavere klimagassutslipp enn ved ny produksjon, sier hun.

-Plast er laget av råolje. Gjenvinning av plastemballasje reduserer CO2-utslipp med omkring to kilo for hver kilo plast som gjenvinnes, sett i forhold til produksjon av ny plast, sier Dahl.

Fram mot 2050 vil verdens befolkning øke fra sju til ni milliarder mennesker. Allerede i dag overforbrukes naturens ressurser. Behovet for mat, energi og materialer vil øke kraftig i årene som kommer. I Norge har avfallsmengdene siden 1995 vokst omtrent i takt med økonomien og befolkningen for øvrig. SSBs framskrivinger mot 2020 viser at avfallsmengdene vil fortsette å øke.

Endrer handlingsmønster

Dør-til-dørprosjektet har banket på 160.000 dører i Oslo siden 2013.

–Vi forsøker å påvirke beboerne i Oslo til å bli mer opptatt av kildesortering, både fordi vi må skille ut farlig avfall som for eksempel kvikksølv og kjemikalier fra restavfallet, men også fordi vi vil gjenvinne mer av ressursene.

Hun sier direkte kontakt med beboerne viser en klar effekt på bevissthet omkring kildesortering. Dør-til-dør-prosjektet har gjort en undersøkelse med 40 borettslag, der halvparten ble oppsøkt hjemme.

-De som hadde hatt personlig besøk i hjemmet, økte kildesorteringen med 40 % sammenlignet med de som ikke fikk besøk, sier hun. –Innbyggerne er overrasket over hvor mye avfall de kaster. Når de blir klar over dette, kan de redusere avfallsmengden ved for eksempel å planlegge måltid bedre.

- Vår jobb er ikke å kjefte og skrive ut bøter, men å forklare og informere. Rett og slett å motivere til handling og ta livet av myter om kildesortering. 

Myter

For det eksisterer en del myter om at kildesortering er komplisert og at det har liten effekt. Noen gir også blaffen.

 –Enkelte mener de ikke har plass til å kildesortere, at avfall lukter eller at en ikke kaster matavfall. Andre tror at alt avfall havner i den samme dunken og blir brent. Det er feil, sier Dahl.
- Alt går i samme dunken, ja, men roboten sorterer ut posene i etterkant. Alt som blir sortert i riktig pose blir gjenvunnet, understreker Dahl.

På Haraldrud har Renovasjonsetaten i Oslo bygget opp landets største og mest avanserte sorteringsanlegg. Avfall fra husholdningene i byen går gjennom et helautomatisk, optisk sorteringsanlegg, der grønne og blå poser skilles fra annet avfall. De grønne posene med matavfall blir gjenvunnet som biogjødsel og biogass som går til byens busser, mens de blå posene sendes til gjenvinning og blir til ny plast. Isabella Dahl er opptatt av at oslofolk skal vite at det sorterte avfallet forvaltes som den ressursen den er.
 - Ved å kildesortere avfall er du med på å gjøre det mulig å bruke begrensede naturressurser flere ganger. Her på Haraldrud er kildesortert avfall en dyrebar råvare, avslutter hun.