I følge Miljødirektoratet sin luktveileder bør ikke naboer av en virksomhet bli plaget av lukt mer enn rundt syv timer i løpet av en måned.  I tillegg settes det krav om at hver bedrift som slipper ut lukt har en plan for hvordan de kan forhindre lukt, og at de skal ha en oversikt over hvor i prosessen det kan slippes ut lukt.

– Det viktigste her er ofte kommunikasjonen mellom virksomheten og naboene. Hvis man på forhånd får en god dialog, vil dette være avgjørende om man får naboene i opposisjon eller om de er med bedriften, sier Ødegård.

Kjenn din egen produksjon godt

Det er mange næringer som avgir lukt, og det er mange faktorer som spiller inn på hvordan lukt vil spres i omgivelsene. Norge er et land med mye vær, fjell, daler og fjorder, og datamodellene må kunne beregne hvordan dette påvirker spredningen. Det er derfor ikke alle modeller som egner seg.

– Kjenn prosessen din godt. Hvor dannes lukten og hva i prosessen fører til utslipp? 

– Det å gjøre gode luktrisikovurderinger er en kostnad, men det å ta for store snarveier kan gjøre det dyrere over tid. Det å kjenne sin egen prosess i forhold til lukt gjør det mulig å velge de mest kostnadseffektive tiltakene, sier hun.

Ikke gå i fellen

– Den største tabben bedrifter gjør er å undervurdere hvor stor utfordringen er. Lukt er også følelser. Selv om vi jobber objektivt med lukt, så kan vi ikke komme bort ifra at lukt er en subjektiv opplevelse for naboen.

– Vår erfaring er at jo tidligere du starter jo lettere er det å skape premisser for samhandling, både med miljømyndighetene og naboene.