– For å legge til rette for nye kunnskaps- og teknologiarbeidsplasser, er den digitale infrastrukturen minst like viktig som vei og jernbane, sier innleder spesialrådgiveren.

– Derfor haster det å få fart på fiberutbyggingen. Problemet er at enkelte kommuner bremser utviklingen. Slik oppstår digitale skillelinjer mellom ulike deler av befolkningen.

Enkelt og forutsigbart

Veier, strøm, telefonlinjer, kloakk og jernbane – alle dette er eksempler på norsk infrastruktur bygd i offentlig regi. Når det gjelder den norske fiberutbyggingen er det i stedet kommersielle aktører som har påtatt seg ansvaret – og risikoen!

– Det er vel og bra, sier Hoff.

– Men for at disse skal få gjøre jobben sin er de avhengige av trygge og rimelige rammevilkår. Kort oppsummert: ett regelverk. I stedet opererer de ulike kommunene med hver sine regler, gebyrsatser, søkeordninger og krav til gravedybde.

Han legger til:

– For all del, jeg skjønner at kommunen har synspunkt på hvor det graves. Men hvorfor skal de legge seg opp i hvorvidt dybden er 10 cm eller 120 cm?

Gjensidig utbytte

Denne blandingen av uforutsigbarhet og detaljstyring hemmer utbyggingen av fremtidens infrastruktur, mener Hoff. Det er altså ikke så mye subsidier og støtteordninger han etterlyser – som et forutsigbart, gjennomtrengelig regelverk som gjør at kommunen og private utbyggere kan spille på lag.

– Der den markedsbaserte fiberutbyggingen stimuleres gjennom en nasjonal fremføringspolitikk.

Verst i klassen

«Worst case» er Bergen, mener han. Der byens byråd i fjor innførte landets høyeste gebyrer for bredbåndsutbygging – i realiteten mer enn 33.400,- kroner per gate det graves i. Til sammenligning er satsene i Kongsberg og Oslo henholdsvis 2.000,- og 10.000,- kroner.

– I Bergen har disse regionale graveinstruksene resultert i at utbyggingen har stanset helt opp. Det samme så vi i Drammen for noen år siden. Kommunens reguleringer kvelte entreprenørskapet. Da byens innbyggere begynte å murre, kom heldigvis byen på bedre tanker og greide å snu utviklingen.

Moderne kunnaskapsnasjon

I Sundvollen-erklæringen omtales høyhastighets bredbåndsnett som en «samfunnskritisk infrastrukturinvestering for en moderne kunnskapsnasjon». Regjeringen har derfor et uttalt siktemål om å sikre hele landet høyhastighetsbredbånd innen 2020.

Betydningen av fiberbasert infrastruktur til flest mulige norske hjem, kan neppe overvurderes, sier Hoff:

– Bredbånd bidrar til bosetting, sysselsetting og verdiskaping. Alt henger sammen med alt.

– Og nettopp derfor er det så viktig at politikere og byråkrater i offentlige etater, ser samfunnsnytten i at slik fiberutbygging fortsatt kan finne sted innenfor akseptable økonomiske rammer. Gjøres det ikke noe med dette fra politisk hold, står fiberutbyggingen i fare for å stanse opp.

Hva er fiberoptikk?

  • Fiberoptikk frakter data som lys gjennom glass, og kapasiteten er nær ubegrenset. Opplasting går like raskt som nedlasting, og dedikerte fiberlinjer inn til hver kunde hindrer påvirkning fra naboens nettbruk. De fleste norske fiberkunder har mellom 25 og 100 megabits/sekund.
  • Analyser fra Google viser at gigabit-kapasitet er nødvendig for framtidens økte behov for strømming på flere samtidige enheter, økt videokvalitet, helse- og velferdsteknologi, samferdsel og smartere offentlige tjenester.