Det nye avfallsnettet i Bergen er et nedgravd rørsystem som frakter avfall i rør under bakken ved hjelp av luft. Alle løse og illeluktende søppelbøtter og containere som før var synlige i bybildet, blir borte. Innbyggere, eiere og næringsdrivende putter nå avfallet sitt i sin egen nedkastluke som de er blitt tildelt. Derfra sendes avfallet videre under jorden til en oppsamlingsterminal i Jekteviken. Derfra hentes avfallet i store containerne og fraktes til ulike anlegg for gjenvinning sortert etter type avfall.

- Renovasjonssystemet i rør kan sammenliknes med fjernvarmenett, strømnett- og vannforsyningssystem. Det er en infrastruktur for avfall vi utvikler, sier daglig leder Terje Strøm i utbyggingsselskapet BIR Nett AS og styremedlem i faggruppe Infrastruktur i Norsk kommunalteknisk forening.

Innbyggerne sorterer selv

Innbyggerne og næringsdrivende kildesorterer selv på nedkastpunktet. Det er en luke for restavfall og en luke for papir, drikkekartong og plastemballasje. I tillegg finnes det noen steder nedgravde returpunkt for glass- og metallemballasje, samt eget nedkast for større papp. Store ting som sofaer, giftig avfall som bilbatterier og elektriske ting som TV-er kan ikke puttes i nedkastlukene, men hver dag klokken 15:00-19:00 kjører en lastebil inn til sentrum og tar imot dette avfallet gratis.

- Folk er miljøbevisste og uttrykker tilfredshet med det nye bossnettet. Vi har 100 prosent tilgjengelighet på anlegget siden vi startet opp i oktober 2015. Til nå har vi bygd ut for omtrent 4000 husholdninger, og om noen år skal bossnettet dekke 12-15 000 husholdninger i tillegg til næringskunder, sier han.

Rørnettet er 500 millimeter i diameter. Det betyr at de vanlige sorte søppelsekkene får plass. Det er en 90 graders vinkel før ting går ned i rørnettet, og en paraply vil stoppe før den går ned i selve rørnettet. Det er også sensorer og alarmer som varsler om noe legges feil. Alle kunder må bruke en brikke for å identifisere seg når de åpner en luke. Åtte ganger kan du kaste restavfall i måneden. Over det koster det åtte kroner per åpning av luken. Nedkast i lukene for plast, papir og kartong er gratis. Det årlige renovasjonsgebyret til kommunen er blitt noen 100 kroner dyrere i året.

- Renovasjonsløsningen i rør koster. Investeringen er på om lag 1,240 milliarder, som et samlet Bergen bystyre gikk inn for, sier han.

 

Bergen før renovasjon

FØR: Skottegaten i Bergen sentrum før innføring av ny renovasjonsløsning. Foto: Foto: BIR Nett


 

Først i verden

- Vi er først i verden med et slikt renovasjonsanlegg i hele bykjernen. Det finnes mindre liknende nett andre steder som i Nyhavn i København, i deler av Barcelona og i Almere i Nederland, men det finnes ingen tilsvarende for en middelalderby som Bergen. I Helsinki by bygger de et nytt i sentrumsområde, men der kan de legge opp alt som de vil fordi det ikke er i den gamle bykjernen, sier Strøm.

Det begynner å bli en stund siden Bergen renovasjonsvesen ble opprettet i 1881 for å håndtere kaggetømming av kloakk.

- Avfalloppsamling med beholdere og innsamling har utviklet seg lite over hundre år. Den største utviklingen innen avfallstransport før bossnettet har egentlig skjedd med transportbilene som komprimerer, sier han.

Men nå endrer historien seg. Søppelbøttene i Bergen sentrum forsvinner. Det blir frigjort plass på gater og fortau. Det blir mindre støy og sjenerende lukt, og skadedyr forsvinner. Brannsikkerheten blir bedre. Det blir også mindre tungtrafikk i sentrum. Spørsmålet er om det er Nils Klims fantastiske underjordiske verden som nå har åpnet seg for bergenserne.