Arealplanlegging bør gjøres slik at det skapes mindre transportbehov og slik at det blir lett å reise kollektivt med buss, bane, trikk eller tog.

– Derfor er det viktig å utnytte arealene i tilknytning til kollektivknutepunktene på en ordentlig måte. I tillegg til boliger og kontorarbeidsplasser, bør det også legges funksjoner som skoler og barnehager til disse stedene. Da slipper man å foreta lange reiser for å gjøre unna de daglige gjøremålene, sier Kimme Arnesen som leder avdeling for samfunnsplanlegging i Sweco.

Vi bor i et land med innbyggere som er glade i bilen sin. Hvis vi skal få dem til å velge kollektive løsninger, eller sykkel i stedet for bil, så må det være like enkelt, eller enklere å velge slike løsninger, enn bilen, fortsetter han.

Teknologi kan også gjøre oss i stand til å ta riktigere transportvalg i fremtiden:

– Vi vil helt sikkert få bedre apper som hjelper oss å velge smarte transportløsninger og hvor vi får opp alle reisealternativene. I en slik løsning kan vi kanskje også få forslag om kombinasjonsreiser der el-sykkelen blir en del av transporten og hvor appen kanskje foreslår å bruke en slik for å komme til nærmeste t-bane som en del av reisen.

Energi og miljø

– Før snakket vi om energieffektive hus, eller passivhus, men i dag har vi kommet enda lenger og plusshusene som finnes nå produserer faktisk mer energi enn de bruker i en livsløpssyklus, forklarer Arnesen.

Men det er fortsatt en lang vei å gå både på energi- og miljøsiden: 

– Å benytte søppel som innsatsfaktor for å produsere fjernvarme er i utgangspunktet god sirkulær ressursbruk, men rent miljømessig er det ikke godt nok. Ta for eksempel avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Avfallet som forbrennes der tilsvarer CO2-utslippene til 60 000 biler. Her finnes det teknologi som gjør at man kan fange og lagre CO2'en, men det koster selvfølgelig penger, og det er nok hovedårsaken til at man ikke har investert i dette enda. Det forskes også på mer miljøvennlige byggematerialer, blant annet en betongtype som gir mindre miljøbelastning, og vi ser også at massivtre brukes i større grad enn før, så vi er på rett vei, sier han.

En ny værtype

I Norge opplever vi også at været er i forandring. Regnskyllene kommer mye hyppigere, er mye kraftigere og bygene inneholder mye mer vann enn før. Vi snakker om ekstremvær som øker flomfaren i byene, det er også viktig å ta med i planleggingen:

– Ved å etablere flere grøntanlegg og åpne vannspeil samtidig som vi gjenåpner bekker får vi dobbelgevinst. Vi får både flere grønne lunger for rekreasjon og trivsel samtidig som de samme områdene fungerer utmerket for fordrøyning og flomveier. Det er i det hele tatt en rekke forhold som vi må ta hensyn til når vi utformer fremtidens byer og steder, konkluderer Arnesen.