Veistrekningen har hatt for liten kapasitet, noe som  har ført til køer både inn og ut av Fredrikstad. Når samferdselsprosjektet, som er en del av Bypakke Nedre Glomma, står klart i 2018 vil mange av dagens flaskehalser forsvinne.

– Det er først og fremst kollektivtrafikken, de gående og syklende som blir mest tilgodesett i dette prosjektet, forteller Kai Martin Lunde som er prosjektleder for konstruksjoner i Park & Anlegg AS.

Veien skal utvides fra to til fire felt. To av dem blir kollektivfelt. Samtidig bygges det separate sykkelstier og gangveier på begge sidene av veien. Derfor blir veien bred, det samme gjelder brua.

– I følge Statens vegvesen blir Seutbrua faktisk Norges bredeste bru. Det vanligste er å dele firefeltsveier på to parallelle bruer, men den løsningen ble ikke valgt i dette tilfellet. Derfor blir brua litt over 30 meter bred, fortsetter Lunde.

Komplisert konstruksjon

Selve geometrien til brua byr på ekstra utfordringer. Brua ligger i en kurve og krysser elven på skrå.

– Dette kompliserer både arbeidet med reisverket, forskallingen, armering og utstøping. Forholdene blir veldig spesielle, og det må vi ta ekstra hensyn til i dette prosjektet. Dessuten er seilingshøyden lav, bare to og en halv meter. Det gir lite spillerom for hvordan vi kan bygge reisverket som bærer forskallingen. Brua skal også etterspennes med 50 spennkabler i hele bruas lengde. Alle disse elementene gjør at prosjektet krever mye spesialkompetanse både under planlegging og utførelse, forklarer Lunde.

Utfordrende grunnforhold

Når brua er ferdig skal den bæres av 25 betongsøyler, eller pilarer, fordelt på fem akser. Den tradisjonelle metoden er å bygge landkar på hver side, men den fremgangsmåten ble ikke valgt på Seutbrua.

– Fordelen er at det ikke blir fuger i brua, for noen ganger kan man nærmest få en slags togfølelse når man kjører på bruer som er fuget. Det får man ikke her. En bru uten fuger vil dessuten bidra til å redusere det fremtidige vedlikeholdsbehovet, sier Lunde.

De 25 betongpilarene har en diameter fra 0,8 til over en meter og er blant de største som har blitt boret i Norge. Grunnen består av store mengder kvikkleire, leire, morene og silt, som er en mellomting mellom sand og leire, det gjør fundamenteringen utfordrende.

– Vi må ned til grunnfjellet. På det dypeste er det 42 meter dypt før vi når fjell. Det gjelder ikke bare for de 25 betongpilarene, men også fundamenteringen av reisverket som skal bære selve forskallingen må fundamenteres mot fast fjell. Siden seilingshøyden under brua er så liten, blir det også en utfordring med plassen vil har til rådighet til å bygge reisverket.

Midlertidige bruer   

Siden den nye brua skal ligge der den gamle brua lå ble det anlagt midlertidige bruer som tar unna trafikken mens arbeidene pågår.

– Da måtte vi gjøre den samme typen fundamenteringsjobben også der, så det er ingen tvil om at det er fundamenteringen som har vært det aller mest utfordrende og der vi virkelig får bruk for all den tilgjengelige spesialkompetansen som vi har.

Ikke overrasket over overraskelser

Samferdselsprosjektet startet høsten 2015 og i fjor sommer ble trafikken flyttet fra den gamle til de midlertidige  bruene. Resten av 2016 og hele 2017 har gått med til å bore pæler og til å bygge fundamenter for reisverket til forskallingen.

– Akkurat nå er vi inne i en periode der vi støper ut de utborrede pælene, og vi regner med å være ferdige med våre arbeider våren 2018, så dette er et omfattende prosjekt på mange måter.

– Vi har hatt overraskelser knyttet til grunnforholdene underveis, men i et prosjekt med så kompliserte grunnforhold som her blir vi ikke overrasket over at det kommer overraskelser, smiler Lunde i Park & Anlegg AS.

– Snart har vi full kontroll på alle forhold, og da vil vi også kunne si eksakt når den endelige ferdigstillelsen blir, avslutter han.