Av Liv Kari Skudal Hansteen, adm. dir. i Rådgivende Ingeniørers Forening

Etter at den første rapporten kom i 2010 har det blitt satt økende fokus på vedlikeholdsetterslepet på den synlige infrastrukturen, som vei og bane. Aldri før er det bevilget mer offentlige midler for å stoppe vedlikeholdsetterslepet på den synlige infrastrukturen.

Men under bakken ligger den skjulte infrastrukturen. «State of the Nation»-rapporten viste at vann- og avløpsnettet er blant de mest kritiske områdene. Funksjonaliteten til ledningsnettet er truet. Ledningsnettet lekker, i tillegg til at kapasiteten er for dårlig. Store deler av avløpsnettet ble lagt før 1970 og trenger snarest utskifting og oppgradering. Klimaet endrer seg og gir større mengder nedbør på kort tid. Det klarer ikke dagens anlegg å håndtere, og vi får oversvømmelser, slik vi har sett flere eksempler på de siste årene.

Sårbar forsyning

Vannforsyningen står det litt bedre til med, men langt fra godt nok. Ledningsnettet er gammelt, og utsatt for brudd. I gjennomsnitt lekker 32 prosent av vannet ut før det når den enkelte husstand, mens noen vannverk har hele 60 prosent lekkasje. Dersom trykket blir borte en periode, kan drikkevannet bli forurenset. Hele Norge har vann som er trygt i dag, men forsyningen er svært sårbar. Fremtiden ser ikke mye bedre ut, fordi utskiftingen går altfor sakte. I dag er ansvaret for ledningsnettet fordelt på elleve departementer og direktorater, men det endelige ansvaret hviler på den enkelte kommune. Med dagens utskiftingstakt vil det ta 100 år å erstatte dagens vannforsyningsnett. Det er behov for å øke de årlige investeringene i de kommunale vann- og avløpsledninger med 66 prosent.

Utskifting og fornying

Hovedvannledningen over Norlimyra i Lørenskog var for lengst utpekt som problemledning da den brast for et par år siden. Den store vannlekkasjen gjorde at rundt 35000 mennesker og flere viktige institusjoner var uten vann i springen – blant annet Ahus. Først etter noen timer var vannet tilbake, men det tok ytterligere halvannet døgn før drikkevannet var friskmeldt. Ledningen i Lørenskog er bare ett av tusenvis av eksempler på hvordan store deler av det norske vann- og avløpsnettet er gammelt og skrantende.

Hva må gjøres? Jo, vi må øke takten på utskifting og fornying av gammelt ledningsnett for å forhindre skader på bygningsmassen og utilsiktet forurensning. Videre må vi sørge for større grad av lokal håndtering av vann fra regn og snøsmelting for å redusere belastningen på ledninger og renseanlegg. For å håndtere konsekvenser av klimaendringer (flom, kjelleroversvømmelser, med mer), redusere overløpsutslipp og utslipp fra renseanlegg, er det videre nødvendig med økt separering av fellesledninger.

For tiden jobber Vanngruppa på Stortinget for å få en stortingsmelding om vann- og avløpssituasjonen i norske kommuner. Det støtter vi og hele rådgiverbransjen helhjertet opp om. Det er et viktig skritt for å få et sterkere politisk fokus på vedlikeholdsgapet på vann- og avløpsnettet - et tema som berører liv, helse og miljø for alle, hver dag. La oss sammen få til en nasjonal satsing på den skjulte infrastrukturen.