Mange har nok en oppfatning av at byggebransjen var mye tidligere ute med å bruke digitale bygningsinformasjonsmodeller (BIM), enn man var innenfor samferdselssektoren, men det stemmer ikke helt.

- Allerede i 2005 startet de første endringene i hvordan vi arbeider når vi prosjekterer veier. Da startet vi en prosess med å se på arbeidsmetodikken fra å utelukkende arbeide tegningsbasert til å arbeide og levere modellbasert. Inspirasjonen kom fra blant annet byggebransjen. Siden den gang er det gjennomført en rekke samferdselsprosjekter, både for vei og bane, hvor man har brukt modellbasert prosjektering. Parallelt med dette har Statens Vegvesen utarbeidet en håndbok som danner premissene for hvordan vi skal utføre dette i prosjektene. Den første håndboken kom i 2012 og har senere blitt revidert flere ganger, sier Torbjørn Tveiten som er 3D-ansvarlig i ViaNova Plan og Trafikk.

I dag arbeider man i henhold til det som er beskrevet i håndbøkene i alle større veiprosjekter. Det betyr at store deler av prosessene utføres med digitale modeller som et nav i samarbeidet.

Færre feil, bedre kvalitet

En viktig gevinst ved å arbeide modellbasert er at mulighetene for å gjøre feil blir redusert.

- Prosjektene involverer mange fagaktører og ved å benytte den samme modellen når de prosjekterer, reduseres sjansene for at det oppstår tverrfaglige konflikter. I dag er det gjennomført prosjekter der man har klart å bygge anlegg uten at det har oppstått noen tverrfaglige konflikter på prosjekterte data. For å få til dette må alle arbeide prosessbasert og være flinke til å samhandle, sier Arve Lønes som er BIM- og DAK-ansvarlig i Hjellnes Consult og leder i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) sin BIM ekspert gruppe.

Ved å arbeide modellbasert blir kommunikasjonen mellom de ulike partene i prosjektene bedre, og det blir også enklere å forstå det som planlegges.

- Vi har hatt en periode der vi var veldig fokuserte på selve teknologien og verktøyene. Det trinnet er vi forbi. Nå arbeider vi mye mer med hvordan vi kan skape god kommunikasjon og samhandling, slik at prosessene fra planlegging og prosjektering til selve byggingen blir best mulig i alle ledd. Målet er å redusere feil, mangler og konflikter mellom aktører, fortsetter Lønes.

- Det kan hende at vi bruker noe lenger tid på selve prosjekteringen, men dette tas igjen i godt monn både med tanke på tid og kostnader når ting skal bygges. Årsaken er at kvaliteten på det som er prosjektert på denne måten blir så mye bedre, tilføyer Tveiten.

På sikt er formålet å gjennomføre heldigitale, tegningsløse prosjekter.

Hele livsløpet

De digitale modellene som benyttes under planlegging, prosjektering og bygging blir også en del av dokumentasjonen på det ferdige prosjektet i form av en "as built" digital modell.

- Den modellen skal så leve videre i et drifts- og vedlikeholdssystem. Når modellene lagres digitalt, kan man også med enkelhet hente opp den opprinnelige modellen og arbeide videre på den. Det er effektivt hvis man for eksempel skal rehabilitere en rundkjøring, tunnel eller noe annet senere, forklarer Tveiten.

Et paradigmeskifte

Innføringen av digital teknologi i form av BIM endrer hele arbeidsmetodikken og representerer på mange måter et paradigmeskifte i bransjen.

- Det er de store offentlige lokomotivene som er pådrivere i denne utviklingen. Statsbygg, Forsvarsbygg og Helseforetakene har vært pådriver for byggebransjen, Statens Vegvesen for veiprosjektene og Bane NOR for jernbanen. Det er veldig positivt, for da får vi ressurser som gjør at hele bransjer kan utikle seg videre og stadig bli bedre, sier Lønes til slutt.