- Det grønne skiftet må bli mer blått og vi må i større grad ha en bærekraftig byutvikling som er basert på landskapets egne premisser. Befolkningsvekst, klimaendringer og etterkrigsårenes planpraksis gjør det nødvendig å utvikle både byer og tettsteder på nye måter. Spesielt i perioden etter krigen har det blitt foretatt en historisk rask nedbygging av vassdrag, grøntstrukturer og naturmangfold der folk bor. Dette har ført til at vi opplever store utfordringer blant annet i forhold til overvannsnett som overbelastes, sier landskapsarkitekt ved avdelingen Plan og urbanisme i Asplan Viak, Rune Skeie.

Å ta hensyn til overvann vil bli enda viktigere i årene som kommer og forskerne mener at klimaendringene vil føre til langt mer nedbør i fremtiden.

- I de prosjektene vi holder på med tar vi derfor høyde for at nedbørsmengden vil øke med 50 prosent. Det er ikke årsnedbøren som utgjør de største utfordringene, men de kortvarige og veldig kraftige bygene, for det er de som gir størst skade, tilføyer kollega PhD Kim Paus som er ingeniør for vann og miljø.


Fra venstre Giambattista Zaccariotto, Janicke Ramfjord Egeberg, Kim Haukeland Paus og Rune Skeie. Foto: Hanne Jonassen

Vann ble ansett som et problem

Det har skjedd ganske radikale landskapsforandringer fra femtitallet og frem til i dag. I løpet av denne perioden har vi stort sett fulgt et prinsipp der vannet var et slags problem og helst skulle raskest mulig vekk fra overflaten og inn i avløpssystemet. I tillegg ble mange elver og bekker lagt i rør. Dette er prinsipper som gjør at vi enkelte steder kan oppleve flom i perioder med mye nedbør, og også bidra til forurensing blant annet fra landbruket. Det er helt nødvendig å gi tilbake plass for vannet i landskapet og la vannet bli synlig.

- Vi bør sørge for å ha systemer som sørger for at vannet renner saktere og at det fordrøyes lokalt når det blir mye nedbør. I forbindelse med slike systemer får vi også mulighet til å rense vannet før det når frem elver, innsjøer eller fjorden, forklarer landskapsarkitekt PhD Giambattista Zaccariotto.

Han påpeker med andre ord at det ikke bare er klimaendringene som er problemet og setter fingeren på et annet viktig moment, nemlig at vannet ikke kommer innbyggerne til gode når vassdrag og bekker legges i rør isteden for å legges åpent i landskapet og for eksempel inngå i parkanlegg og grønne lunger.

Et bærekraftig, åpent og tilgjengelig vannsystem må prioriteres i planleggingen når man skal utvikle landskapsområder.

Blågrønn infrastruktur

Vi går inn i en periode der mange tettsteder skal transformeres til byer, det gir en del utfordringer.

- Da blir det viktig å tenke på en blågrønn infrastruktur tidlig i planprosessene. Vi arbeider mye med å finne hvor vannveiene går og identifiserer både åpne og skjulte vassdrag. Deretter gjør vi strukturelle grep som for eksempel å åpne opp for bekkene og la dem inngå i fremtidige parker i byene. På den måten ser vi hvor de blå strukturene går og benytter dem som sentrale grøntområder i den nye byveven, forklarer Skeie.

Dette kommer også menneskene til gode hvis det skapes en infrastruktur som både er nyttig, men også bidrar til å gjøre områdene mer attraktive med bekker og dammer.

- Vi bruker grøfter og lager dammer i ulik størrelse, og vi kan også benytte grønne tak som er med på å fordrøye vannet før det kanskje renner ut i en liten våtmark, eller ut i et intrikat parksystem. Fordelen er at man både tar vare på det lokale naturmangfoldet, sikrer bynært friluftsliv, reduserer flomfaren og kan skape attraktive steder hvor det er hyggelig å bo, fortsetter han.

For å skape de gode prosjektene må det på plass en skikkelig infrastruktur, for å få til det er det viktig at man starter planleggingen tidlig og har et tverrfaglig samarbeid med alle de ulike disiplinene som er involvert i prosjektet.