Har du tenkt over hvordan drikkevannet kommer frem til springen din – og hva som skjer med avløpsvannet når du har tatt en dusj eller trukket ned i toalettet? Innbyggerundersøkelser viser at nordmenn flest har lite kjennskap til ledningsnettet for vann og avløp. Samtidig er vi som individer og som samfunn helt avhengig av denne infrastrukturen, som er bygget gradvis ut i kommunene siden 1850.

Krevende jobb

Det er utfordrende å bygge og vedlikeholde vann- og avløpsledninger i Norge. For det første bor vi forholdsvis spredt, slik at ledningsnettet er veldig omfattende i forhold til folketallet. Videre har vi mye «bakker og berg» samt krevende grunnforhold. Vi må dessuten legge vann- og avløpsledningene et godt stykke ned i bakken for å hindre at vannet fryser om vinteren. Alt dette er faktorer som gjør jobben med vann- og avløpsledninger mer krevende i Norge enn i mange andre land, som eksempelvis Danmark. Tilpasning av infrastrukturen til mer ekstremnedbør er også en stor utfordring.

Vannlekkasjer

Drikkevannet produseres ved å bruke vann fra en egnet vannkilde i naturen, behandle vannet så det har tilfredsstillende kvalitet og deretter frakte det ut til alle bygningene gjennom en infrastruktur bestående av pumpestasjoner, høydebassenger og et omfattende vannledningsnett. I dag lekker om lag 30 prosent av drikkevannet ut av vannledningene.

Fremmedvann

Det brukte avløpsvannet fraktes bort fra bygningene gjennom avløpsledninger, som er lagt slik at vannet renner med selvfall uten å måtte pumpes, bortsett fra enkelte strekninger med trykkledninger. Det er et stort problem med «fremmedvann» som lekker inn i sprekker og hull i avløpsledningene, som kan være grunnvann, regnvann eller vann fra vannledningene. Om lag 50 prosent fremmedvann kommer inn i ledningene på veg til renseanlegget, og gjør det mer krevende og dyrt å rense avløpsvannet.

Fornyelsesbehov

Arbeidet med å vedlikeholde og fornye gamle vann- og avløpsledninger må pågå fortløpende, slik det også er nødvendig med jevnlig vedlikehold av kraftlinjer, veger og skolebygg. Kvaliteten på ledningsnettet varierer mye fra kommune til kommune, og hver kommune må ha en plan for langsiktig fornyelsesarbeid. Norsk Vanns utredninger viser at den årlige fornyelsestakten må økes med hele 50 prosent på nasjonalt nivå, for å komme opp på en nødvendig fornyelsestakt på 1,2 prosent for vannledninger og 1 prosent for avløpsledninger.


«Glade deltakere på et pressearrangement på NMBU 8. mai, der Regjeringen presenterte sin budsjettnyhet om økonomisk støtte til et «Nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur». Fra høyre ses administrasjonsdirektør Lars Atle Holm, NMBU, avdelingsdirektør Sigurd Grande, Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune, dekan Anne Cathrine Gjærde, NMBU, direktør Toril Hofshagen, Norsk Vann, rektor Mari Sundli Tveit, NMBU, statsråd Iselin Nybø, Kunnskapsdepartementet, prorektor Solve Sæbø, NMBU, rådgiver Sjur Tveite, eget firma, førsteamanuensis Arve Heistad, NMBU, amanuensis Jon Arne Engan, NMBU, assisterende direktør Yngve Wold, Norsk Vann, prorektor Øystein Johnsen, NMBU.»


Det koster!

Norsk Vanns beregninger viser at det i perioden frem til 2040 er nødvendig å investere svimlende 236 milliarder kroner i kommunale vann- og avløpsledninger. I tillegg kommer kostnader til ledningene som eies av huseierne selv, som normalt går fra kommunens hovedledning i vegen og inn til husveggen. Ulike såkalte «gravefrie metoder» kan være et godt alternativ til tradisjonell graving når forholdene ligger til rette for det, og kan gi mer ledningsfornyelse for hver krone.

Kompetansesenter

Vi må sørge for at vi gjør denne krevende jobben best og billigst mulig. For å lykkes med det, trenger vi mer kompetanse og bedre teknologiske løsninger. En rekke aktører i vannbransjen samarbeider nå om å få etablert et «Nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur», knyttet til NMBU på Ås. Regjeringen har allerede bevilget 20 millioner kroner til senteret, og det jobbes nå med å få på plass resten av finansieringen og detaljplanene for bygging av senteret. Kompetansesenteret vil være viktig for å heve kompetansen hos ansatte i bransjen og for utdanning av studenter som bransjen trenger i årene fremover. Senteret vil også være viktig for utvikling av ny teknologi og bedre metoder.

Det haster!

Et hull i en nedgravd vannledning synes ikke like godt som et hull i asfalten, men er minst like viktig å få gjort noe med. Vi må sette i gang nå og ikke overlate problemene og regningen til barn og barnebarn!