- Den viktigste effekten av dette prosjektet er at vi legger E134 utenom og under Kongsberg sentrum. Det vil føre til trafikkavlastning, det bedrer miljøforholdene, trafikksikkerheten blir bedre, det samme blir fremkommeligheten og ikke minst gir dette prosjektet Kongsberg nye muligheter både med hensyn til byutvikling og fortetting. Derfor er dette et ønsket prosjekt, men mange blir berørt av at vi har så omfattende anleggsvirksomhet og derfor er det nok ingen underdrivelse å si at vi er en krevende nabo, smiler Tom Hedalen som er prosjektleder for E134 i Statens vegvesen.

Sideveissystemer og tunneler

I tillegg til hovedprosjektet blir det også bygget cirka 15 kilometer med sideveisystemer i form av gang- og sykkelveier og lokale veier.

- Disse er viktig i helhetlig perspektiv for å få hele veiløsningen til å fungere. Men det har også med beredskap å gjøre, blant annet fordi det er flere tunneler på strekningen vi bygger ut. Dersom noen av disse tunnelene må stenge på grunn av vedlikehold eller ulykker, så trenger vi omkjøringsveier som er gode nok til å ta unna trafikken, sier Hedalen.

På hele strekningen er det totalt fire tunneler. Den to kilometer lange Kongsbergtunnelen er en toløpstunnel, det samme er Svartåstunnelen som er cirka halvannen kilometer lang. De to andre tunnelene er fra 300 - 500 meter lange og bygges med et løp, men med gjennomgående midtdeler av trafikksikkerhetsmessige hensyn.

Teknisk avanserte tunneler

I tunnelene er det en rekke tekniske løsninger som må fungere både med tanke på ventilasjon, belysning og ikke minst overvåking. 

- Hele veisystemet vi bygger er overvåket av kameraer. Signalene fra veisystemet og tunnelene går til vegtrafikksentralen i Porsgrunn, som kan styre veisystemet og tunnelene. Hvis det skjer uventede hendelser inne i tunnelen kan de for eksempel stenge av innkjørselen, sier han.

I tunnelene med doble løp fungerer de parallelle tunnelløpene som rømningsveier for hverandre, slik at hvis det skjer noe som krever evakuering i det ene løpet, kan evakueringen skje via det andre tunnelløpet. Inne i tunnelene er ventilasjonsanleggene utstyrt med blant annet gassmålere for å regulere ventilasjonen riktig.

- I noen tunneler må man også ha pumper, det trenger ikke vi i de tunnelene som vi bygger på denne strekningen, men vi bygger oppsamlingssteder for olje, bensin og vann. Det vil ledes til store tanker som er etablert utenfor tunnelen, og samles opp der. Rensebassengene er store, og det største kan fange opp cirka 500 kubikkmeter vann. Det tilsvarer volumet til full vask av tunnelen, og en eventuell tankbilulykke.

Flere bruer i prosjektet

På østsiden av Kongsberg har det vært vanlig å bruke limtre i overgangsbruene. Når det skulle bygges en overgangsbru over E134 i dette området, ble derfor materialvalget limtre. Forøvrig i prosjektet er det brukt betongbruer.

- Den mest spektakulære av betongbruene er nok Saggrenda bru, som er en buebru. Denne brutypen er det ikke så vanlig at vi bygger i dag, men akkurat i dette området er denne typen bruer mye brukt, så derfor valgte vi den samme typen der også, forklarer Hedalen.

Prosjektets naboer

Før prosjektet startet ble mange av husene som ligger inntil anleggslinjen kontrollert for eventuelle sprekkdannelser og skader. I tillegg ble det satt ut måleutstyr som måler rystelser.

- Når vi får påståtte skader på hus som følge av våre arbeider, sender vi ut uavhengige konsulenter som registrerer skadene og vurderer hvorvidt skaden har oppstått som følge av våre arbeider. Vi har også registrert drikkevannsbrønner, hagebrønner og energibrønner, skjer det endringer her, så gjør vi på samme måte for å avdekke om vi er ansvarlige for endringene, fortsetter han.

Da vegtraséen ble planlagt var det 16 boliger som lå i veien for prosjektet, disse ble innløst før prosjektstart. I tillegg har 120 støyutsatte boliger fått gjennomført ulike støybegrensende tiltak som lydisolering og nye vinduer.

Det var også mye eiendom som måtte erverves, siden grunnen som Vegvesenet bygger veien på enten må eies av kommunen, fylkeskommunen eller av Staten. 

- I det hele tatt er det veldig mange prosesser som vi må arbeide med i forkant av et slikt prosjekt også, og derfor kreves det som regel god tid til planlegging i slike vegprosjekter som dette.

- Nå som vi er i full gang med anleggsvirksomheten, legger vi stor vekt på informasjon til alle naboer som blir berørt på en eller annen måte underveis i prosjektet. Det er viktig å informere om de store linjene, men også hvis vi for eksempel må grave over en innkjørsel, eller ta vann og avløp en halv dag, sier han.

Prosjektet er i rute

E134 fra Damåsen til Saggrenda startet i 2015 og ferdigstilles høsten 2019, og i følge prosjektlederen tyder alt på at prosjektet lander til riktig tid og innenfor de gitte økonomiske rammene.

- Prosjektet har vært utfordrende, særlig fordi vi må ta hensyn til mye samfunnskritisk infrastruktur underveis, men det ser ut til at også resten av prosjektet kommer til å gå som planlagt, avslutter Hedalen.