E39 blir en effektiv vei som vil knytte mennesker, byer, regioner og næringsliv sammen og skape nye bo- og næringsmuligheter. Hele E39 strekker seg fra Kristiansand til Trondheim, og er 1 100 kilometer lang. I dag tar det 21 timer å kjøre hele strekningen, innen 2050 kan reisetiden være nede i under elleve timer. Statens vegvesen er byggherre for prosjektet, som ledes av Kjersti Kvalheim Dunham.


Kjersti Kvalheim Dunham er prosjektleder for Ferjefri E39


Unike utfordringer

– Utfordringene er komplekse med fjorder som strekker seg fra 1,6 til 4, 5 km i bredde, og fra 400- 1 250 meter i dybde. Det betyr at bruer, undersjøiske tunneler og eventuelt nye løsninger vil være rekordstore konstruksjoner, forteller Dunham.

 – Vi skal bygge lengre og dypere tunneler enn noen gang før. Verdens lengste hengebru i dag er på rett under 2 000 meter, mens de vi planlegger kan bli opptil tre kilometer. Flytebruene blir også lengre enn vi har sett andre steder i verden, og rørbruer (flytende tunneler) er helt ny teknologi, sier hun.

– Vi har mange spennende utfordringer, spesielt med tanke på været på Vestlandet. Sikkerhet er et sentralt aspekt for oss, vi skal bygge bruer som tåler å bli utsatt for vind, bølger, tidevann og eventuelle skipskollisjoner, samtidig skal kjøreopplevelsen være god. Det er annerledes å kjøre i 110 kilometer i timen på en motorvei på land enn på en flytende bru, men det er den standarden vi planlegger for. Konstruksjonene skal tåle kraftige stormer. Vi kartlegger derfor lokale vindforhold der bruene skal stå, slik at vi vil ha god kontroll på værforholdene, samtidig som vi har god statistikk over lang tid fra målestasjoner i nærheten. Forskerne jobber med å finne de beste løsningene, enten det er flytende bruer, nedsenkede rørbruer (flytende tunneler), hengebruer på flytende (forankrede) eller faste plattformer eller kombinasjoner av de ulike løsningene. Prosjektet får stor internasjonal oppmerksomhet.


Konsept endeforankret flytebru. FOTO: Statens Vegvesen


Bærekraftig infrastruktur

– Ferjefri E39 skal være en fremtidsrettet og bærekraftig korridor, fastslår Dunham.

– Vi jobber for eksempel med materialtyper, holdbarhet, langsiktige miljø- og utslippsegenskaper, og ikke minst forsker vi på potensialet for å produsere fornybar energi i tilknytning til vegkonstruksjoner og anlegg. Vegteknologien vi utvikler kan brukes på vegnettet i hele Norge, så dette er mer enn et vestlandsprosjekt, understreker hun. Vegvesenet har startet et forskningsprogram med 55 PhD- og post.doc kandidater. I forbindelse med kandidatenes arbeider regner vi med at cirka 200 studenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjør oppgaver relatert til Ferjefri E39 hvert år.

– Den norske bransjen får mange medarbeidere som er kjent med problemstillinger i prosjektet vårt, og det er en stor fordel når vi kommer til gjennomføringen!

Rogfast – verdens lengste og dypeste undersjøiske vegtunnel

– Vi er i gang med utbedringer av vegnettet på E39 og flere av fjordkrysningene. Vi er nå i gang med er Rogfast, som vil knytte Stavanger, Haugesund og Bergen tettere sammen. Det skal bygges en 27 kilometer lang tunnel under Boknafjorden og Kvitsøyfjorden, mellom Laupland i Bokn og Harestad i Randaberg. I tillegg skal det bygges en egen tunnel på fire kilometer opp til øysamfunnet Kvitsøy. Tunnelen bygges i to løp, og 200 meter under havoverflaten blir det et stort veikryss.

– På det dypeste vil tunnelen være 392 meter under havet, dette blir verdens dypeste undersjøiske tunnel, sier Dunham. Er det trygt å kjøre i tunneler som er så lange og dype?

– Ja, det er trygt! Norge er i en særklasse når det gjelder undersjøiske tunneler, selv om vi aldri har bygget en så lang og dyp tunnel før, er sikkerhetsaspektet sentralt i alt vi planlegger.

 Vil du ha mer er informasjon? Besøk: vegvesen.no/ferjefrie39, facebook.com/ferjefrie39