Mens annen infrastruktur som vei, vann, kloakk og strøm bygges ut og bekostes av det offentlige, blir fibernettene utbygd av private aktører. Men mange steder er forholdene for utbygging lagt dårlig til rette.

- Samfunnet vårt har utviklet seg slik at vi nærmest forventer 4G-dekning på mobilnettet over hele landet og raske fibernett som gjør at vi kan surfe på nett og streame filmer. Men for å få dette til må vi ha fibernett som er godt utbygd og som går helt ut til basestasjonene som mobilnettene bruker, sier Per Morten Hoff som er generalsekretær i IKT Norge.

Han påpeker at forholdene ikke er lagt godt nok til rette for de som skal bygge ut fibernettene:

- Gravekostnaden utgjør rundt 80 prosent av utbyggingskostnadene for fibernett, og det er vesentlig forskjell på om fiberledningene skal ligge i grøfter som er 40 centimeters dype, eller om grøftene skal være en meter dyp. I dag bestemmes dette i den enkelte kommune og kravene varierer derfor fra en dybde på 5 centimeter og helt ned til 120 centimeter. Enkelte kommuner skyter seg selv i foten, for de skremmer utbyggerne fra å bygge ut fordi reglene er for restriktive, fortsetter Hoff.

I Drammen hadde de lenge et krav om at kablene måtte ligge på minimum 90 centimeters dybde. Det gjorde at ingen av de aktuelle aktørene ville bygge ut fiber i Drammen.

- Nå har de imidlertid snudd og lempet på reglene, men det tok et par år. Vi er helt avhengige av å få et fornuftig graveregime når det er markedet som tar denne kostnaden. Vi har full forståelse for at det er å hevde kommunal selvråderett hvor man kan få grave, men ikke hvor dypt man må grave. 

Fiberteknologien er overlegen

Fiber har nærmest ubegrenset kapasitet i motsetning til for eksempel ADSL som ble levert via kobberkabler. Der ble nettet tregere jo flere som koblet seg på, og jo lenger unna du var en sentral. For mange brukere er ADSL mer enn raskt nok, men fiber gir imidlertid en helt annen skalerbarhet og er uten tvil fremtiden.  

- Med utbygging av fiber åpner det seg en rekke nye muligheter. Mange vil kunne arbeide hjemmefra like godt som fra et kontor og sparer reisevei. Vi kan i langt større grad ha kontakt med hele verden på en rask og sikker måte med et godt fibernett, det åpner en rekke nye muligheter enten det dreier seg om e-læring, å konsumere kulturtilbud over internett, eller måten vi arbeider på. Fiber er rett og slett infrastruktur som er svært viktig for samfunnet vårt, sier Hoff.

 Hvor bedrifter lokaliseres blir mindre viktig hvis den digitale infrastrukturen forbedres også ute i distriktene. Det kan medvirke til ny virksomhet og knoppskyting i fraflyttingstruede bygder, derfor er utbygging fibernett også et veldig godt distriktspolitisk tiltak.

Grønne datasentre

I 2013 ble det i følge IKT Norge investert 990 milliarder kroner i nye datasentre globalt. Det ventes at investeringene vil øke med ti prosent årlig. Hvis Norge bare får èn prosent markedsandel av dette vil det utgjøre 25 milliarder kroner i 2025. Og vi har gode, naturgitte forutsetninger for å kunne lykkes.

- Datamengdene i verden dobler seg hver 18. måned og i 2020 vil mer en 50 milliarder "dingser" være koblet til internett. Det gjør at behovet for nye datasentre øker. Bare i Europa vil det være behov for 60 nye datasentre i løpet av fem år, sier Per Morten Hoff som er generalsekretær i IKT Norge.

Når aktørene skal bygge ut nye datasentre, enten det er Apple, Google, Microsoft eller Amazon m.fl , ser de etter tre ting, det er grønn kraft, billig kraft og et kaldt klima.

- Norge har med andre ord tre naturgitte forutsetninger for å lykkes. Vi har blant annet den høyeste andelen av grønn strøm i Europa, og et av virkemidlene som staten kan gjøre er å sette ned el-avgiften. Det gjorde Danmark og da fikk de kontrakt med Apple. Dersom Norge kan konkurrere med våre naboland på el-avgift, tror jeg at vi har alle muligheter til å lykkes. 

Store ringvirkninger

- Mange tror nok at det ikke er så store inntekter fra datasentre, men det stemmer ikke. Googles datasenter som ligger i Hamina i Finland er  middels stort, men allikevel arbeider det 280 personer  i i tilknytning til datasenteret, forteller Hoff.

Datasentrene kan med fordel legges i distriktsnorge, og det er en fordel at de ligger i nærheten av kraftverkene. De er også svært gode kraftkunder og krever mye energi. Det vil bety mye for kraftverkene og det vil bety store inntekter for norske kommuner.

- En av aktørene som vi er i dialog med utreder et anlegg som krever 300 megawatt. Til sammenligning brukte smelteverket i Årdal 250 megawatt på det meste, sier Hoff.

Hvis datasentrene plasseres ute i distriktene vil det i tillegg også ha betydning for bosetningsmønstret i Norge og føre kan også føre til andre nye næringer.

- Norge har mange naturgitte forutsetninger og derfor tror jeg at vi vil kunne lykkes i denne konkurransen, avslutter Hoff.