Til tross for dette er vårt arbeid som nylig ble publisert i tidsskriftet «Transport Policy», det første forsøket på å beregne kostnadene for de andre trafikantene ved at de stadig blir forsinket på grunn av ulykker.

Norge har et godt system for å beregne samfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykker, men ulempene ulykkene påfører andre trafikanter i form av økt reisetid og økt usikkerhet med hensyn til når de kommer frem, inngår ikke i beregningene. Norge er ikke alene i denne sammenheng. Imidlertid har økte problemer med kø i de store byene i Europa fått land som for eksempel Nederland til å inkludere forsinkelseskostnader når kostnadene ved trafikkulykker beregnes. Vi viser i vår studie at forsinkelseskostnadene kan være betydelige også i rurale områder som for eksempel på E6 gjennom Nordland fylke. Dette skyldes at omkjøringsmulighetene i disse områdene ofte er begrenset og tiden fra en ulykke finner sted til vegen åpnes igjen (responstiden), kan være lang. Begge disse momentene trekker i retning av høye forsinkelseskostnader.

Ved å koble opplysninger fra Statens vegvesen, Transportøkonomisk institutt og Finans Norge, kom vi frem til at de årlige samfunnsøkonomiske kostnadene ved trafikkulykkene på E6 gjennom Nordland fylke var på 320 mill. kroner i perioden 2010 til 2014. Anslaget inkluderer forsinkelseskostnader på 32 mill. kroner. Ifølge våre analyser var ulykkesrisikoen mye høyere om vinteren enn om sommeren. For tunge kjøretøy var risikoen så mye som 6 ganger høyere og for personbiler nesten dobbelt så høy. I og med at dette i hovedsak skyldtes økt risiko for mindre alvorlige ulykker uten personskade, utgjorde følgelig forsinkelseskostnadene en mye større andel av kostnadene om vinteren enn om sommeren – i dette tilfellet 30 % større andel. Utfordringene med vanskelige kjøreforhold om vinteren er kjent, og det er grunn til å være på vakt framover med tanke på de forventede klimaendringene. Selv om det er ventet at vintrene i snitt kan bli kortere på grunn av høyere temperatur, er det ventet økt forekomst av intense nedbørsperioder. På en rekke fjelloverganger er denne nedbøren ventet å komme i form av snø. I tillegg forventes det at mange veger som tidligere har hatt kaldt, tørt vinterføre, vil få flere perioder med vanskelig nullføre som vil kunne øke risikoen for ulykker.

Vår studie viser altså at forsinkelseskostnadene ved trafikkulykker kan være betydelige – særlig om vinteren. I tillegg er det grunn til å tro at de er enda høyere i virkeligheten enn det våre anslag tilsier.  For det første er det et kjent problem at mange ulykker aldri registreres. Rapporteringsgraden er særlig lav for de mindre alvorlige ulykkene som vi fant kunne gi like lange forsinkelser for trafikantene som de alvorlige ulykkene. I tillegg tok vi utgangspunkt i faktisk trafikk i våre beregninger, og tok dermed ikke hensyn til velferdstapet for befolkningen av at de avlyser reiser på grunn av lang og usikker kjøretid.

Vi mener derfor at det er god grunn til å inkludere også forsinkelseskostnadene når man beregner kostnadene for samfunnet av trafikkulykker. I våre analyser undervurderes kostnadene ved ulykker med vel 11 % når forsinkelseskostnadene utelates. Ved å ikke inkludere disse kostnadene risikerer man at tiltak som gir reduserte forsinkelseskostnader taper i kampen om bevilgninger. Dette kan være tiltak som reduserer forekomsten av ulykker – spesielt vinterulykkene som ikke nødvendigvis fører til alvorlige ulykker, men som likevel forårsaker store forsinkelser for bilistene. Utbedring av vegene, bedre drift og vedlikehold av vegene, bedre kontroll av kjøretøy og bedre opplæring i kjøring på vinterføre, er eksempler på slike tiltak. I tillegg vil tiltak som gjør at vegen raskere kan åpnes igjen etter ulykker, redusere forsinkelseskostnadene. Opprettelse av gode varslingssystemer slik at trafikantene varsles med en gang ulykkene skjer, vil også kunne redusere ulempene for trafikantene ved at de får mulighet til å velge andre transportmåter eller ruter når en veg er stengt. Intelligente transporttjenester og systemer (ITS) kan være virkemiddel for å oppnå dette.

 

Forskningsresultatene er publisert i artikkelen: «Valuing the risk and social costs of road accidents – Seasonal variations and the significance of delay costs» (Transport Policy 57 (2017), side 10-19).

 

Av Universitetslektor Kjersti Bardal og Professor Finn Jørgensen ved Handelshøgskolen, Nord universitet.