Stadig flere innser at jernbanen legger til rette for framtidsrettede bysamfunn og er en arealeffektiv og komfortabel transportform. Økt godstrafikk på jernbanen er rasjonelt i et samfunnsmessig perspektiv der veinettet kan avlastes og trafikksikkerheten bedres.

Vi planlegger og bygger mer jernbane enn på 100 år, og er inne i en ny gullalder for jernbanen.

Utbyggingsaktiviteten er rekordstor. Store prosjekter er nylig ferdigstilt på Høvik og langs Mjøsa. I Vestfold og mot Telemark bygges nesten 40 km nytt dobbeltspor, der strekningen forbi Holmestrand skal åpne i slutten av 2016. I løpet av året vil totalt 5 tunnelboremaskiner (TBM) være i arbeid på Jernbaneverkets prosjekter i Bergen og på Follobanen, mellom Oslo og Ski. Sistnevnte er et gigantisk prosjekt med budsjettramme på om lag 25 milliarder kroner, med kompliserte anleggstekniske utfordringer midt i Oslo sentrum, med Nordens lengste jernbanetunnel, og total ombygging av Ski stasjon mens trafikken skal gå mest mulig uforstyrret.

Mye av planleggingsaktiviteten knytter seg til InterCity-satsingen i Østlandsområdet. Vi har fått i oppdrag å bygge moderne dobbeltspor (med «Gardermobane-kvalitet») til Hamar, Fredrikstad og Tønsberg innen 2024, og planlegge med sikte på videre utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030. Arbeidet er omfattende – og i rute. Fremst i løypa ligger nytt dobbeltspor gjennom Moss, og på strekningen fra Eidsvoll nesten til Stange, og her håper vi å kunne starte forberedende arbeider allerede neste år. Det nærmer seg også avklaringer på traséspørsmålet i Horten, Drammen og Hamar, med sikte på at utbygginger kan starte i løpet av et par år. Og vi har fullt trykk på arbeidet med Ringeriksbanen og E16, der Jernbaneverket og Statens vegvesen samarbeider om planer og forbereder felles utbygging. Jernbaneverket arbeider også med omfattende utredninger og planer i Stavanger-, Bergens- og Trondheimsområdet, der jernbanen har potensiale til å spille en stadig viktigere rolle.

Jernbaneverket har et omfattende program for fornyelse av den eksisterende jernbanen. Mye av infrastrukturen er gammel, og behovet for oppgraderinger er stort. Viljen til å satse på vedlikehold er større enn noen gang. I årene framover vil vesentlige deler av infrastrukturen moderniseres, det gjelder både kontaktledningsanlegg og signalanlegg. Fram mot 2030 skal ERTMS innføres som ny signalteknologi på hele det norske jernbanenettet. Den samlede innsatsen skal øke robustheten i infrastrukturen og gi bedre kvalitet i leveransene til alle brukergruppene, til glede for både passasjerer og godsnæringen.

Jernbanebyggingen skaper positive ringvirkninger og sysselsetting i planleggings- og anleggsperioden. Men aller viktigst, jernbanen legger til rette for framtidens Norge – med komfortable, raske og klimavennlige reiser.