Tid er penger. Rett mann og kvinne på rett sted, til rett tid. Containere, stykkgods, paller med flatskjermer. Varer, tjenester og fagfolk skal frem dit de skal settes i arbeid.

En elektriker som står fast i kø, er dårlig nytt for butikkeieren med en lunken frysedisk. Reservedelen som kom frem akkurat i tide, koster bare noen tusenlapper. Men tapt produksjon fordi maskinen stod stille, kunne kostet bedriften dyrt.

Effektiv transport av folk og gods er et fundament for et moderne samfunn, og et viktig konkurransefortrinn det er verdt å strebe etter.

Sjøtransport er et naturlig valg i Norge, og vi vil ha mer gods på kjøl – og mindre på vei. Men ikke til alle formål, og slett ikke når det haster. Jernbanen har mange fortrinn, men ikke alt kan gå på skinner. Flyfrakt vil kunne få en viktigere rolle, når elektriske fly blir en realitet. Og kanskje er det en drone som lander med dagens kolonialvarer.

Likevel: Veien representerer et unikt fleksibelt transportalternativ, og har en fremtid inn i den lengste tidshorisont det er bryet verdt å tenke seg. Men er det nå så sikkert at vi vil trenge så mye transport i fremtiden?

Noen håper (andre frykter) at 3D-printing vil revolusjonere produksjonen av en rekke vareslag. Blir det slik noen tror, at små og store 3D-printere (i ditt eget hjem, eller i en lokal printshop) får en betydelig rolle, vil konsekvensene bli store også for transportsektoren.

Et fremtidsbilde

Norge 2029: Datteren din driver en liten mekanisk bedrift på Otta. Komponenten hun trenger ligger på et lager i Seoul. Heldigvis sender leverandøren de nødvendige digitale spesifikasjonene, og de dyktige folkene på Vågå 3D-print fikser det hele i løpet av noen korte timer. Bra for datteren din og hennes kunder, og for gründerne i Vågå. Kanskje litt mindre bra for dem som lever av spedisjon, flyfrakt og transport.

Små ting har lenge vært tilgjengelig fra 3D-printere, gjerne laget på bestilling, og skreddersydd til formålet. Men også store ting kan printes. Da jeg besøkte Washington DC i fjor høst, fikk jeg demonstrert en 3D-printet bil hos bedriften Local Motors. Ikke en modellbil, men en bil på ordentlig. Strati er bygget av store 3D-printere i termoplast. Motor og mange andre deler er selvsagt av konvensjonell type.

Fremtiden vet vi bare en ting om: den blir ikke som vi tror. Kanskje vil behovet for transport mellom store avstander endre seg, fordi mange flere ting enn i dag vil bli produsert lokalt – av 3D-printere som har en fleksibilitet og kvalitet vi i dag ikke kan forutse Og i en fremtid der stadig flere av oss jobber med hodet foran en skjerm og med fingre på et tastatur; er det behov for så mange jobbreiser? Jobber vi ikke stort sett hjemmefra?

Fremtidens veier. Trenger vi dem? Jeg har ingen spåkule, men jeg er likevel ikke i tvil: Norge trenger veier også i fremtiden. Ingen teknologi og ingen trender vil ta bort behovet for et veisystem som binder Norge sammen, og som knytter Norge til verden. Veien vil ligge der. Måten vi bruker den på, kan endres. Og måten vi bygger dem på.

På fremtidens veier er det fremtidens biler som skal kjøre. Her og nå ser det ut til at de fleste av dem vil være elbiler. Mer sikkert er det at svært få av dem vil bruke fossilt drivstoff. Fremtidens biler vil være radikalt mer miljøvennlige enn gårsdagens fossilbrennere, og svært mye smartere enn i dag. De vil snakke sammen, og med verden rundt seg. Bilbruk blir tryggere og kjappere, og bruken av veibanen blir mer effektiv: Fordi bilene kjører selv, kan de kjøre tettere.

Fremtidens veier skal vi bygge raskere, bedre og billigere.

I Norge har veibyggingen alt for ofte skjedd stykkevis og delt. Andre hensyn enn rasjonell fremdrift og forutsigbar finansiering har vært styrende. Nå tenkes det på en annen måte. Jobbes på en annen måte. Bygges på en annen måte. Nye Veier er regjeringens redskap for å skape en ny giv i arbeidet med å ruste opp veiinfrastrukturen.

Selskapet skal bygge viktige veier, men selskapet skal også bygge en ny kultur og enn ny standard i veibyggingen.

Nye Veier er et statlig eid selskap, og veiporteføljen er det myndighetene som velger ut. Men vi gir fagfolk i selskapet tillit og ansvar, og lar dem ta de riktige valgene for å nå de mål som er satt for selskapet. Nye Veier har fått en formidabel oppgave; å vise at nye tanker og ny organisering kan skape nye metoder og nye løsninger. Selskapet selv er optimister, og mener at de kan spare samfunnet for betydelige kostnader i tid og penger, og levere veier som er trygge og effektive, og med god kontroll på vedlikeholdsbehovet. Jeg deler optimismen!

Nye Veier er et resultat av at regjeringen har vilje til å gjennomføre nødvendige reformer i transportsektoren. Disse reformene er med på å forme fremtidens transport og fremtidens veier minst like mye som de rekordhøye summene vi har foreslått i Nasjonal transportplan 2018-2029. Med en ramme på over en billion kroner, viser den nye transportplanen at viljen til å satse er sterk, men også at behovet for å ta igjen etterslep er stort.

I dette magasinet vil du kunne lese om mange dyktige entreprenører og andre aktører i norsk veisektor. Jeg er glad for at vi har mange gode hender og hoder med oss i det store løftet for norsk infrastruktur vi nå er i gang med!