Hvis Norge bare får èn prosent markedsandel av dette vil det utgjøre 25 milliarder kroner i 2025. Og vi har gode, naturgitte forutsetninger for å kunne lykkes.

- Datamengdene i verden dobler seg hver 18. måned og i 2020 vil mer en 50 milliarder "dingser" være koblet til internett. Det gjør at behovet for nye datasentre øker. Bare i Europa vil det være behov for 60 nye datasentre i løpet av fem år, sier Per Morten Hoff som er generalsekretær i IKT Norge.

Når aktørene skal bygge ut nye datasentre, enten det er Apple, Google, Microsoft eller Amazon m.fl , ser de etter tre ting, det er grønn kraft, billig kraft og et kaldt klima.

- Norge har med andre ord tre naturgitte forutsetninger for å lykkes. Vi har blant annet den høyeste andelen av grønn strøm i Europa, og et av virkemidlene som staten kan gjøre er å sette ned el-avgiften. Det gjorde Danmark og da fikk de kontrakt med Apple. Dersom Norge kan konkurrere med våre naboland på el-avgift, tror jeg at vi har alle muligheter til å lykkes.

- Mange tror nok at det ikke er så store inntekter fra datasentre, men det stemmer ikke. Googles datasenter som ligger i Hamina i Finland er  middels stort, men allikevel arbeider det 280 personer i tilknytning til datasenteret, forteller Hoff.

Datasentrene kan med fordel legges i distriktsnorge, og det er en fordel at de ligger i nærheten av kraftverkene. De er også svært gode kraftkunder og krever mye energi. Det vil bety mye for kraftverkene og det vil bety store inntekter for norske kommuner.

- En av aktørene som vi er i dialog med utreder et anlegg som krever 300 megawatt. Til sammenligning brukte smelteverket i Årdal 250 megawatt på det meste, sier Hoff.

Hvis datasentrene plasseres ute i distriktene vil det i tillegg også ha betydning for bosetningsmønstret i Norge og føre kan også føre til andre nye næringer.

- Norge har mange naturgitte forutsetninger og derfor tror jeg at vi vil kunne lykkes i denne konkurransen, avslutter Hoff.