- Vi står overfor utfordringer knyttet til forurenset luft, og økte mengder nedbør som skaper overvann i byrommet. Grønne tak og grønt areal kan løse disse utfordringene, sier Guri Melbye, nestleder i komité for miljø og samferdsel.

I Norge er teknologien eldgammel og godt kjent. Torv- og gresstak går hundrevis av år tilbake i tid i våre byggeskikker.

Positivt for helsen

Også andre faktorer ligger til grunn når byrådet nå ser på mulighetene for å stille krav til bruk av grønne tak på nybygg i Oslo. Grønne tak binder støv, tar opp CO2, bidrar til et biologisk mangfold med beplantning, fugler, sommerfugler, bier og humler, og vil øke den estetiske opplevelsen i bybildet.

Vegetasjon på taket vil dempe avrenningen fra tak etter styrtregn. Det vil også bidra til å kjøle ned bygninger på varmere dager, og isolere på vintertid. I tillegg er det støydempende.

- Jeg ser ingen grunn til ikke å velge grønne tak i byene, sier Melbye.

Påbudt i København

I København har det i flere år vært påbudt med grønne tak. Nå håper Melbye at det samme vil skje i Oslo.

- Grønne tak har veldig mange positive effekter, særlig i nærheten av store veier. Vi ser jo hvor fint det har fungert i Barcode i Bjørvika, der alle bygg har grønne tak.

- Disse takene blir små, grønne lunger i byen vår. Noe vi absolutt trenger mer av, legger hun til.

Melbye ønsker nå et krav fra kommunens side om at alle flate tak, på sikt også gamle, nå skal bli grønne.

- Dette blir ingen stor ekstrakostnad for utbyggere. Faktisk er disse takene mer robuste og blir dermed mindre slitt, og kan være med på å dempe vedlikeholdskostnadene.

Kan bli et krav allerede i år

Hos byrådet foreligger allerede et forslag om krav til grønne tak. Melbye forteller at en slik regel kan tre i kraft allerede i 2017.

- Vi har ventet lenge på dette, og tror at en ny regel for nybygg vil være på plass i løpet av året.