- Situasjonen i det norske vann- og avløpsnettet er egentlig ganske bedrøvelig, og vi ligger faktisk nest nederst på den europeiske statistikken når det gjelder lekkasjer. Rundt 45 prosent av alt vannet vi produserer blir borte på veien og kommer aldri frem til noen forbruker, så problemet er stort, forteller Tom Arild Karlsen, seniorrådgiver VA-teknikk hos COWI.

- Årsakene er sammensatte. En ting er det norske klimaet der blant annet frost om vinteren byr på utfordringer. Fjell i grøftene gjør også at det kan være vanskelig å legge rørene på en god måte. Dette gjelder spesielt hvis man kommer fra fjellgrunn og skal over i løse masser hvor det fort kan oppstå setninger som påvirker rørene. Det kan også være at jobben som har blitt utført på ledningsnettet rett og slett heller ikke har vært bra nok, fortsetter han.

Gamle rør kan erfaringsmessig sprekke hvis de for eksempel blir utsatt for frost, eller dersom armeringen i dem korroderer og de mister styrken sin.

Lengre levetid

- Min oppfatning er at det har blitt et langt større fokus på de utfordringene man står overfor. Levetiden skal ikke lenger være 50 år, men kanskje både 100 og 150 år. Det er derfor veldig viktig at man har et helhetlig syn på ledningsnettet vårt der man også tenker på stikkledninger og anboringer, sier Roger Sønsteby, salgsdirektør i PAM Norge.

- PAM er en stor leverandør av duktile støpejernsrør og rørdeler til norsk vannbransje og vi mener at støpejernsrør med et passivt belegg utvendig gir lengst levetid uansett grunnforhold. Et annet viktig moment er å bruke uniforme løsninger slik at man har samme gjennomgående kvalitet i hele ledningsnettet, fortsetter Sønsteby.

- Det er rett og slett nødvendig med gode produkter og høy kompetanse i alle ledd i verdikjeden i vannbransjen. For det hjelper ikke bare med robuste rør og løsninger hvis de som skal legge dem ikke har nok kunnskap om hvordan jobben skal utføres, tilføyer Karlsen.

At kunnskap er nøkkelen til skikkelige rørsystemer har de tatt konsekvensen av i PAM Norge. De siste åtte årene har de nemlig hatt en person ansatt som bare har reist rundt og holdt kurs, slik at de som skal montere rørene får den faglige ballasten de trenger for å gjøre jobben solid og skikkelig.

 

PAM Norge

Foto: PAM Norge


 

Utfordringer på mange fronter

Oppgavene som ligger fremfor oss for å få bukt med lekkasjeproblemene er formidable og må løses ved å bruke flere forskjellige materialer. Det viktigste da blir å bruke dem riktig og sørge for at overgangen mellom de ulike materialene også blir 100 prosent gode.

- Vi snakker om et vann- og avløpsnett som er verdt tusen milliarder kroner og at vi kanskje må ha en fornyelsestakt på cirka en prosent i året. Det er ti milliarder kroner hvert år bare for å holde tritt med utviklingen, sier Karlsen.

- Men for å ta igjen etterslepet må vi nok opp på 1,2 prosent, mens vi i dag ligger på rundt 0,6, så vi har et stykke igjen, forklarer han.

Det er du og jeg som betaler for fornyelsen av ledningsnettet gjennom vann- og avløpsgebyrene som kommunene belaster oss med.

- I tillegg har boligeiere ansvar for sin egen stikkledning, de må også byttes etterhvert, og faktisk kan kommunene pålegge boligeiere med en ledning som lekker å utbedre ledningen for egen regning. Dette er ting som mange ikke tenker på, men som fort kan bli dyrt, fortsetter Karlsen.

Beredskapslovgivningen vi har sier at vi skal ha alternative vannkilder dersom én vannkilde svikter. Her ligger det også store og uløste oppgaver.

- Vi har store utfordringer, men jeg registrerer at vi har en helt annen tilnærming til disse problemstillingene nå enn vi hadde for en del år siden. Det betyr ikke at vi er i mål, men fokuset på å finne de beste løsningene er mye større nå, og diskusjonene er konstruktive. Derfor tror jeg at fremtiden for vann- og avløpsnettet vårt ser bedre ut nå enn det gjorde for noen år siden, avslutter Sønsteby.