I 2010 ga Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) ut den første rapporten om Norges tilstand. Den avdekket et stort vedlikeholds- og oppgraderingsbehov på sentrale områder innen offentlige bygg og infrastruktur, og påviste store variasjoner mellom de kritiske samfunnsområdene. Tilstanden på flere områder så da ut til å forverres. I fjor vurderte RIFs eksperter igjen Norges tilstand og beregnet et totalt vedlikeholds- og oppgraderingsbehov på svimlende 2600 milliarder, et beløp som nesten tilsvarer et halvt oljefond. Mest kritisk er situasjonen for jernbane, avløpsanlegg, fylkesveier og fengsler. Her er tilstanden så dårlig at funksjonaliteten og påliteligheten er truet. Det ble også avdekket store behov innen kommunale bygg der to tredjedeler av byggene er vurdert som utilfredsstillende eller dårlige. Dessuten er utskiftingstakten for vannforsyningsanleggene så lav at den gir økt risiko for knapphet på vann til norske husholdninger og forurenset drikkevann. Til tross for økte midler på flere områder og at veksten i vedlikeholdsetterslepet på riksveier og jernbane har stanset, er det totale behovet enormt. Forklaringen ligger delvis i at vi nå vet mer om den reelle tilstanden til anleggene. Dels ligger også forklaringen i økte behov og krav knyttet til kapasitet og sikkerhet, samt endringer i klimaet og bosetningen.

Så hva bør vi gjøre? Det økonomiske handlingsrommet i Norge har aldri vært større. En nedgang i oljevirksomheten har allerede frigjort menneskelige ressurser som muliggjør økt satsning på offentlige bygg og infrastruktur. Likevel ligger ikke hele løsningen i å bruke mer penger. Her er våre råd:

Innfør forutsigbar og helhetlig finansiering for alle forvaltningsnivåer - Dette bør gjelde for både planperioden, byggeperioden og driftsperioden. Noen av statsforetakene har allerede slike finansielle rammebetingelser, men ikke alle. Forsvarsbygg og Statsbygg har gjennom mange år vært forbilder innen bygg- og eiendomsforvaltning i offentlig sektor.

Bygg fremtidsrettet - For å unngå ad hoc-løsninger og høye kostnader som følge av flom, ras eller sprengt kapasitet, bør det utvikles mer robuste bygg og infrastruktur. Løsningene må ta høyde for klimaendringer, befolkningsvekst og endret bruk. Det bør også tas i bruk ny teknologi og energiløsninger som gir lave livsløpskostnader. Økt innsats knyttet til forskning, utdanning og innovasjon for å finne bedre løsninger for nye og eksisterende anlegg vil være sentralt. Like viktig vil det være at funnene fra de nye og gode løsningene blir kjent og tas i bruk i alle forvaltningsnivåer. Gode møtearenaer som for eksempel Bygg21 og godt samspill mellom myndigheter, lærings- og forskningsinstitusjoner, samt bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen, vil være en nøkkel for å få dette til.

Innfør mer kostnadseffektive prosesser - Det er behov for endringer i hvordan offentlige virksomheter anskaffer og styrer sine prosjekter. For å få mest mulig ut av hver krone som brukes når anlegg skal planlegges, bygges, driftes og vedlikeholdes er det behov for å vektlegge kompetanse i leverandørleddet og ta i bruk nye modeller.

Innfør nasjonale utviklingsstrategier på de områdene som mangler dette og der dagens tilstand er kritisk. Dette gjelder spesielt vann- og avløpsnettet, fylkesveinettet, kommunale veier og kommunale bygg. Statnett er et forbilde i så måte gjennom en nettutviklingsplan som har klare og langsiktige strategier for både vedlikehold og oppgradering av sentralnettet.

Å tenke seg et Norge uten veier, rent vann eller elektrisitet er for mange utenkelig fordi denne infrastrukturen representerer Norges ryggrad. Det er derfor helt avgjørende at all infrastruktur blir forvaltet og videreutviklet på en fremtidsrettet og bærekraftig måte slik at den kan bidra til at Norge fortsatt kan være et velfungerende og verdiskapende samfunn.

 

Av Kari Skudal Hansteen, Administrerende direktør, Rådgivende Ingeniørers Forening