Formålet med den nye prosjektorganiseringen er å bygge for fremtiden og å bygge mer bane for hver krone som investeres i prosjektene. Jernbaneverket har videreutviklet både anskaffelsesmodeller og prosjektgjennomføringsmodeller. Et ledd i dette arbeidet er at det åpnes for mer standardisering av gjennomføringsprosessene.

- Det er ingen tvil om at dette går i riktig retning, sier John Harald Amundsen som er divisjonsleder, Bane og sikkerhet i Rambøll..

Ulike systemer

- Tidligere var Norge nærmest et eget jernbaneland med mange egenutviklede systemer, og ofte ulike systemer innenfor samme område. Et eksempel er signalsystemene i Oslo-området. Her har vi hatt flere ulike systemer noe som gir utfordringer i alle grensesnitt, men også utfordringer knyttet til opplæring av førere som skal kjøre på de forskjellige systemene.

- Den samme problematikken har vi sett for overvåkingssystemene av togtrafikken. Nå går trenden mot at vi ser mye mer mot store jernbaneland som Tyskland og Frankrike og bruker i mye større grad systemer som de har utviklet enn vi gjorde før og følger internasjonale standarder i større grad, forklarer Amundsen.

Informasjonen må deles

For å oppnå ytterligere effektivisering innen jernbanesektoren trenger man gode verktøy og standardiserte grensesnitt for å dele data om infrastruktur, rullende materiell og rutetabeller - de tre viktigste elementene innen jernbane.

- Informasjon om infrastrukturen har Jernbaneverket samlet i databasen Banedata, der ligger all informasjon om hele banen og den informasjonen deles med de som trenger den. Informasjon som prosjekterende lager skal til tilbake som dokumentasjon i den samme databasen. Målet er at denne databasen skal gi et sanntidsbilde av hvordan banen til enhver tid er, sier Amundsen. Og tilføyer:

- I dag bruker de som planlegger og gjennomfører prosjekter mye tid på å samle inn og å verifisere informasjonen.

Ulike formater

Noe av problemet er at informasjonen kommer i ulikt format, derfor er det mye som taler for å benytte åpne kildekoder slik at tilgangen til informasjonen blir forenklet. I en ideell verden  burde kanskje alt som finnes i jernbaneverdenen kunne modelleres.

Dette omfatter fysiske objekter i tre dimensjoner, deres livsløp over tid, bevegelse, riving og bygging, men det omfatter også abstrakte konsepter som kostnad, egnethet, bruksområde, samspill med andre objekter, regler og sedvane for objektets oppførsel og posisjon. Derfor ville et universelt format der dataene ble postlagt åpent for alle også kunne bidra til open-source aktiviteter der kollektiv innsats leder til et fantastisk felles produkt hvor alle kunne hente den informasjonen de trenger.