Brannen i Oslofjordtunnelen i 2011, brannene i Gudvangatunnelen i 2013 og 2015 og eksplosjonen i Skatestraumtunnelen sommeren 2015 har synliggjort de utfordringene vi står overfor når det skjer store alvorlige hendelser i tunneler. Rogaland har flere lange undersjøiske tunneler. Når Ryfast åpner i 2019, får regionen verdens lengste undersjøiske veitunnel på 14,3 kilometer. Rekorden vil bli overtatt av Rogfastsambandet når den undersjøiske tunnelen på 26,6 km fra Randaberg til Bokn etter planen står ferdig i 2024–2025. De mange, lange undersjøiske veitunnelene i regionen var utgangspunktet for at fylkestinget i desember 2012 fattet vedtak om at fylkeskommunen skulle ta initiativ til å etablere et samarbeid mellom staten, nødetatene, fylkeskommunen, kommuner og private, for å sikre god beredskap og kompetanse på dette feltet.

- Det var dette som var starten og bakgrunnen for at Norwegian Tunnel Safety Cluster ble etablert, sier klyngeleder Helen Roth.

Norsk tunnelsikkerhet er ikke god nok

Vi har over 1 100 veitunneler og 800 togtunneler, så på mange måter er vi et stort tunnelland og har god kompetanse på å bygge tunneler, men sikkerheten er ikke god nok. Dette underbygges av Riksrevisjonens rapport om tunnelsikkerhet som kom i høst og av rapportene til Statens Havarikommisjon etter flere av tunnelbrannene de senere årene.

Tverrfaglig tilnærming

- Arbeidet med å starte klyngen startet høsten 2015 og i juni i fjor ble vi tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet, fortsetter Roth.

I dag teller klyngesamarbeidet totalt 107 aktører hvor 87 av dem er bedrifter. De øvrige er universitets-, høyskole og forskningsmiljøer, i tillegg til offentlige aktører, nødetater og enkelte internasjonale aktører. Hele verdikjeden er representert i klyngesamarbeidet.

Styrket konkurransekraft

Formålet med Arena-klyngen er å styrke medlemsbedriftenes muligheter for kommersialisering av innovative løsninger for bedre tunnelsikkerhet. Mange av bedriftene i klyngen har jobbet en årrekke med tunnelsikkerhet, men det har vært lite samarbeid mellom bedriftene på tvers av de ulike næringene og bransjene. I tillegg har regionen en rekke bedrifter som har levert avansert teknologi og tjenester til oljeindustrien, og som nå trenger flere bein å stå på og ønsker å bidra inn i klyngen. Ved å knytte disse bedriftene tettere sammen og skape gode relasjoner vil samhandlingen øke. Det gir grobunn for ny innovasjon, forskning og utvikling. I tillegg vil alliansebyggingen i klyngen gi medlemmene et konkurransefortrinn i forhold til konkurrerende miljø i fremtidige anbudskonkurranser, nasjonalt og internasjonalt.

- En viktig del av vårt arbeid er å bidra til å styrke konkurransekraften til deltakerne i klyngen. Men vi skal også legge til rette for forsknings- og utviklingsprosjekter som kan gjøre tunnelene tryggere, sier Atle Riskedal som er den andre klyngelederen.

Mange har funnet hverandre

Selv om klyngesamarbeidet er forholdsvis nytt er det mange som har startet å samarbeide om ulike prosjekter. I enkelte tilfeller har samarbeidet kommet i gang for å posisjonere seg for oppdrag i Norge. I andre tilfeller er ambisjonene å lage konsepter som de kan konkurrere med internasjonalt.

- Vi er på mange måter en stormakt på tunnelkompetanse, men vi har i liten grad eksportert kompetansen. Det er vi i ferd med å endre nå, forklarer Riskedal.  

- I prosjektet har vi også en inkubator som skal være en fødselshjelper for nye bedrifter. I tillegg jobber vi med å etablere en demotunnel på Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland. Der vil vi vise frem ny teknologi, forteller Roth.

- Så vi arbeider med mange ting parallelt, avslutter hun.