Det har vært et stor etterslep på vedlikehold av norske bruer både på vei og bane, men allikevel er det mange gamle bruer som har tålt det manglende vedlikeholdet fordi de gamle bruene hadde en større robusthet.

- Bruene vi bygger i dag er designet under mer kontrollerte forhold der det gjøres grundige beregninger av laster, slitasje og materialstyrke. Siden vi har all denne kunnskapen, kan vi også tillate oss å minske marginene, forklarer Anders Rønnquist og Ole Øiseth som er henholdsvis professor og førsteamanuensis på institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU.

De arbeider med et prosjekt der de utvikler nye teknikker og analyseverktøy som kan brukes i forbindelse med inspeksjoner og vedlikehold.

Visuell inspeksjon

Inspeksjoner av bruer blir gjerne gjort ved hjelp av visuelle inspeksjoner. For at inspektørene skal kunne utføre denne jobben er det nødvendig å bygge store stillaser rundt bruene slik at de kommer til over alt på konstruksjonen, og kan se hvilken tilstand de ulike delene av brua har. 

- I dag arbeider vi med å videreutvikle og forbedre de analyseverktøyene som allerede finnes, og vi tar også i bruk nye sensorer i dette arbeidet. Det ideelle for oss, for eksempel når vi gjør inspeksjoner på en jernbanebru, er å starte analysene fra skinnegangen. Ved hjelp av forskjellig verktøy, som hammere, slegger og måleapparater, kan vi måle responsen til materialene i brua. Da kan vi også finne ut om det finnes knutepunkter i brua som har svakheter. Målsetningen vår er å bruke minimalt med ressurser på å sjekke tilstanden til bruer på den tradisjonelle måten, forklarer Rønnquist.

Testsenteret på Hell

På Hell, utenfor Trondheim, har NTNU etablert det de kaller "Hell testarena". Dit har de flyttet en bru som er over hundre år gammel. I samarbeid med Bane NOR bruker de brua som en testarena:

- Denne brua kan vi gjøre akkurat hva vi vil med, sier Rønnquist.

- Både mastergrads- og doktogradstudenter bruker den i sitt forskningsarbeid. Et av verktøyene de benytter er en stor slegge med en kraftsensor. Når vi slår med denne slegga i brua, vet vi hvor mye kraft vi bruker, og brua begynner å riste. Disse ristningene er målbare og setter oss i stand til å stadfeste knutepunkter som fungerer som de skal og finne knutepunkter som det er noe galt med. I dag baserer mye seg på visuell inspeksjon, mens vi mener at det ligger et stort potensiale i å bruke moderne måleteknologi som støtte til slike inspeksjoner, tilføyer Øiseth.

Når styrken til en konstruksjon kan måles, kan også tilstanden tallfestes. Det gjør at vurderingene blir sikrere enn ved visuelle inspeksjoner. I tillegg til bruk av slegge, benytter de også kameraanalyser og måling av belastningsnivået på enkeltkomponenter som bjelker og plater i brukonstruksjonen.

- Vi arbeider også kontinuerlig med å vurdere beregningsmodellene vi benytter slik at de stadig blir bedre. Det er viktig for vi ønsker jo ikke at vi ender opp med å rive en bru fordi beregningsmodellen var feil.

Master- og doktorgradstudenter

Det var høsten 2016 at brua ble flyttet til testarenaen og ved NTNU har de i hvert fall en tiårshorisont på å bruke brua:

- Vi har opplever stor nytte av denne testbrua. Blant annet benytter vi den til å sammenligne resultater av målinger fra andre bruer.  Så lenge vi har så stor nytte av den vil vi nok la den stå der, men vi har også forberedt hele testarenaen på en slik måte at den dagen vi ønsker å la brua kollapse, så kan vi gjøre det, sier Rønnquist.

I dag er det seks studenter på master- og doktorgradsnivå som arbeider konkret med disse problemstillingene. 

- Dette er forskningsbasert undervisning der formålet er å foreta målinger for å kvantifisere, og sette tall på, hvordan tilstanden til bruer er, i stedet for å nesten utelukkende basere vurderingene på visuell inspeksjon, avslutter Øiseth.