Siden det har vi fått Brexit og Donald Trump som USAs neste president. Det heter seg at i det kinesiske apens år kan det skje store omveltninger – i så måte har ikke 2016 vært noe unntak. Vi lever i en uforutsigbar og avgjørende tid, der mye kan tapes – og vinnes. Et av de viktigste slagene er klimakampen – som ikke vinnes uten at næringslivet er tungt på banen. Stadig flere av verdens ledende selskaper er i ferd med å bli sterke drivkrefter for en bærekraftig fremtid.    

Endringene går ikke raskt nok

DNV GLs prognose for jordas framtid i forhold til FNs 17 bærekraftsmål viser at skiftet fra fossil til fornybar energi går framover, men langt fra fort nok. DNV GLs rapport – «Future of Spaceship Earth, Business Frontiers» - viser at verden vil bruke opp «karbonbudsjettet» allerede i 2037 (i forhold til en 2 graders fremtid), og at det blir en stor utfordring å håndtere den negative effekten av de kommende klimaendringene vi ser rundt oss allerede. Rapporten viser også at ulikhetene fortsetter å øke i alle verdens regioner samtidig som det biologiske mangfoldet raseres. Det gir ustabile samfunn og usikre innbyggere, som igjen truer all bærekraftig økonomisk aktivitet. For fremtidens virksomheter er forretningsmodeller og bærekraft naturlig del av samme diskusjon. Som et selskap med hoveddelen av virksomheten knyttet til havet ser vi at Norge har store muligheter på flere områder.         

Bærekraft til havs

Skipsfart, havvind og sjømat er næringer med potensiale til å bidra vesentlig mer til bærekraftig produksjon – og det er næringer der Norge ta en ledende posisjon. Skipsfarten bidrar betydelig til luftforurensning og klimagassutslipp. Reduksjoner som monner fra dagens nivå synes bare å være oppnåelig med et tungt innslag av nytekning, teknologi og drivstoff med lavt utslipp – eksempelvis elektrisitet, biodiesel, biogass, LNG, LPG, hydrogen og hybride løsninger. DNV GL arbeider sammen med partnere for å utvikle flytende havvind som kraftforsyning for havbaserte næringer. Dette vil både bidra til reduserte utslipp fra norsk sokkel, og gi erfaringsutveksling mellom olje- og gass og vind-industrien. De siste tiår har norsk havbruk hatt vesentlig produksjonsvekst av særlig laks og ørret. Ved å utvikle nye løsninger med vesentlig redusert miljø-fotavtrykk og bærekraftige innsatsfaktorer, kan Norge eksportere den mest miljøvennlige laks, annen oppdrettsfisk og nye typer fiskefôr.

Teknologi og Industrilandet Norge 

For å være en global leder innen disse næringene må vi kontinuerlig utvikle ny teknologi, men enda viktigere er det faktisk at vi tar i bruk og skalerer opp eksisterende løsninger. Det krever politisk vilje og konkrete grep som får markedet for grønne løsninger til å fungere.

Teknologiutviklingen er nå i ferd med å nulle ut billig arbeidskraft som en vesentlig konkurransefaktor. 3D-printing, digitalisering, robotisering samt ny material-teknologi er stikkord som vil endre måten produkter blir laget på. Fokus kan dreies fra lavkost-outsourcing til å re-industrialisere Norge. Helt avgjørende for konkurransekraften fremover er innovasjon i reguleringer som tilrettelegger for utvikling og opptak av grønne løsninger – og her økes treffsikkerheten betraktelig om veien blir lagt sammen med næringslivet.

Norge er et lite samfunn med høy grad av tillitt mellom myndigheter, næringsliv og arbeidstakere. Det gir en unik mulighet til å bevege oss raskt både når det gjelder opptak av ny teknologi og smarte reguleringer. FNs bærekraftsmål er et rammeverk for en sikker fremtid. Tegn i tiden forteller oss at politikerne alene ikke er i stand til å ta det i bruk. Det er på høy tid at næringslivet får frem aktivisten i seg og for alvor bidrar til bærekraftig samfunnsbygging.