Det har rent mye vann i elva siden overvannsutvalget la fram sin rapport «Overvann i byer og tettsteder – Som problem og ressurs» i 2015. – Veldig mange kommuner har gjort mye for å følge opp konklusjonene, og utbyggerne merker nok at kravene er skjerpet mange steder, sier Arnhild Helene Krogh, rådgiver i Norsk Vann. Det har nok gått saktere enn vi skulle ønske på oppfølging av andre forslag i utredningen, sier hun.

Arbeidet med å øke kapasiteten i vann- og avløpssystemet går fremdeles for sakte. – Vi har anslått at det er behov for 280 milliarder kroner i investeringer i de kommunale vann- og avløpsrørene innen 2040. 123 av disse trengs i avløpssystemet. Dette nivået er ca. 50 % høyere enn dagens utskiftingstakt, fortelle Krogh i Norsk Vann.

Uklare ansvarsforhold

En av utfordringene med å få fortgang i arbeidet med å forbedre overvannshåndteringen er mangel på koordinering. Det er flere statlige og kommunale organ som har delansvar for hvordan dette skal håndteres. KS har vært blant dem som tar til orde for at ett statlig organ skal ha overordnet ansvar for overvannsproblematikken. – Kommunene har og tar gjennom bruk av arealplaner og bygningssaker ansvar for dette i sitt arbeid, men det mangler både retningslinjer og pådriv fra staten. KS ønsker derfor at det utpekes én nasjonal overvannsmyndighet som skal samordne og bistå helhetlig forvaltning av overvann, sier Ole Jørgen Grann, Spesialrådgiver i KS.

Overvannsutvalget kom med en rekke forslag som til sammen skulle bedre håndteringen av overvann. For problematikken er sammensatt, og det finnes ingen enkel løsning. – Norge trenger en felles dugnad hvor både statlige myndigheter, kommuner, huseiere og forsikringsselskap alle må bidra til å forebygge fremtidige vannskader. Staten må bidra med et mer klimatilpasset regelverk, der blant annet ansvar for, og finansiering av, overvannstiltak er avklart. Kommunene må sørge for å forebygge skader gjennom arbeidet med arealplaner og byggesaker, og de må øke fornyelsestakten for ledningsnettet for avløpsvann og overvann. Forsikringsselskapene på sin side må stille krav til at huseierne forebygger vannskader før de forsikrer eiendommene. Huseierne må passe på at vannet renner bort fra husveggen og for øvrig tilpasse eiendommen til å ta hånd om vannet der dette er mulig, sier Grann fra KS.

Sett spaden i jorda

Hos Norges største grossist innen rør og ventiler, Brødrene Dahl, stemmer de i. – Det er mye av overvannsproblematikken som løses før man begynner å grave. Bedre planlegging og arealdisponering i ny byutvikling er viktig. Her er vårt inntrykk at kommunene og utbyggerne er blitt bedre, sier Torbjørn Vik, Markedsdirektør for vann- og miljøteknikk (VMT) i Brødrene Dahl.

Vik mener det er grunn til bekymring for manglende oppmerksomhet rundt utskifting og forbedring av eksisterende avløpsnett. – Vi har akkurat lagt bak oss enda en valgkamp der dette ikke er et tema. Jeg skulle ønske at både nasjonale og lokale politikere var mer opptatt av hvordan vi skal sikre bygninger og mennesker mot de store skadene vann påfører oss, sier Vik.

Han tror det er dårlig økonomisk sans som ligger bak. – Vi har en opplevelse av at vannskader koster oss lite. Holdningen er at dette er noe forsikringsselskapene dekker. Men da må vi huske at forsikringsselskapene betaler dette med økte innbetalinger fra oss kunder og gjennom regress mot kommunene. Uansett er det du og jeg som tar regninga. Jeg håper vi får satt dette mer på dagsorden i takt med økende nedbør i årene framover, avslutter Torbjørn Vik, Markedsdirektør for VMT hos Brødrene Dahl.