I 2013 startet Asplan Viak et gateopprustningsprosjekt i Deichmans gate og Wilses gate i Oslo. I utgangspunktet skulle de løse overvannsproblematikken på tradisjonelt vis med et magasin som skulle ta seg av alt vannet fra tak og gater og lede det inn i det kommunale nettet.

- Da prosjekteringen var ferdig ble prosjektet imidlertid stoppet av Vann- og avløpsetaten som ønsket omprosjektering i tråd med de nye retningslinjer for åpen- og lokal overvannshåndtering. Derfor satte vi i gang dette pilotprosjektet som ferdigstilles i disse dager, forteller Janicke Ramfjord Egeberg som er landskapsarkitekt i Asplan Viak.

Gir barna gata tilbake

Deichmans gate og Wilses gate ligger rett i nærheten av Møllergata skole. Dette er Norges eldste byskole og på det meste hadde den over tusen elever, derfor har det har alltid vært mange barn i dette området.

- Vi ønsket å gjøre dette til en hyggelig gate og å gi bybarna gata tilbake. Det var viktig for oss at beboerne som skal bruke gata får en hyggelig og trygg opplevelse, selve om pilotprosjektet i hovedsak omhandlet overvannshåndtering, sier landskapsarkitekten.

Vannskulpturer og regnbed

Historiske spor i form av gatestein er gjenbrukt og fungerer som permeable dekker (som slipper gjennom vann). I tillegg er de opprinnelige kjerrestripene tilbakeført i form av brede striper i granitt. Totalt er det 16 bed hvorav ni er regnbed som fordrøyer vannet. Prosjektet inneholder også fire vannskulpturer i granitt.

- Regnvann fra takene vil enten ledes til vannskulpturene og eller til regnbedene. Skulpturene kan brukes til aktivitet, de har estetiske kvaliteter, men hovedfunksjonen er først og fremst å lede vann fra takene.

Regnbedene skal fordrøye vannet slik at det siger saktere ned til grunnvannet. På veien filtreres og renses vannet før det siger ned.

- Noe av det vi måtte ta hensyn til var at husene er fundamentert på treflåter, og den fundamenteringsmåten kan bli utsatt for setningsskader dersom grunnvannsstanden synker. Derfor må vi både passe på at grunnvannsstanden er stabil, men samtidig sørge for at vann ikke trenger inn i kjellerene, forklarer Ramfjord Egeberg.

Regnbedene har teknisk sett fire ulike oppbygginger. En av dem har en tradisjonell oppbygging som består av en horistontal lagdeling med et filtermedium og et drenslag, mens en annen type har en infiltrasjonsstripe av drenerende masser sentralt i regnbedet. Det er tre ulike filtermedier med ulike jordblandinger som benyttes og testes. I tillegg er det brukt 20 - 25 ulike typer stauder, ti av staudene har vi gode erfaringer med i regnbed, mens de andre staudene testes ut i dette pilotprosjektet for å se hvordan de vil klare seg. Det er lagt vekt på å velge stauder som gir prydverdi hele sesongen.

Et forskningsprosjekt

Når prosjektet er ferdig vil det bli nøye fulgt opp og dokumentert:

- Vann- og avløpsetaten har sensorer som måler vannstanden i alle bedene, og i samarbeid vil vi følge med på hvordan vegetasjonen utvikler seg og hvordan filtermediet fungerer. Dette har vært et tverrfaglig prosjekt i Asplan Viak, men også et godt samarbeidsprosjekt med Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten, avslutter landskapsarkitekten.