- Begrepet «smarte byer» inneholder etter hvert veldig mye, sannsynligvis fordi det i utgangspunktet er positivt ladet. De fleste forbinder nok dette med hvordan vi bruker ny teknologi og lager nye innovative løsninger i den hensikt at vi vil forbedre og gjøre en del av byenes funksjoner mer effektive, sier Per Gunnar Røe som er professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

«Smart growth» er et amerikansk begrep som brukes om helhetlig byutvikling der man fortetter og legger til rette for gode kollektivtrafikkløsninger, ganske likt det som er villet og uttalt politikk for byutviklingen i for eksempel Oslo:

- Vi må snakke mer om en smart urbanisme som dreier seg om at byer ikke bare skal være smarte når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Vi bør også skape bærekraftige og sosialt rettferdige byer.

En ulikhetsskapende komponent

- En smart by må være smart for mennesker og ikke bare være smart for de smarteste menneskene. For ny teknologi kan være ulikhetsskapende i forhold til for eksempel alder, sosial klasse og utdannelse. En smart byutvikling reiser også et spørsmål om fordeling av velferd, for kvaliteten på omgivelser, teknologi og smarthet henger tett sammen med boligpriser. Siden det offentlige i mindre grad er har en en offensiv boligpolitikk som ivaretar boligbehovet til vanskeligstilte på boligmarkedet, i nye bydeler som Bjørvika, skapes det en geografisk ulikhet, der stadig flere velstående, eller samfunnets elite, bor i sentrum, mens de med lavere og midlere inntekter presses ut i byens ytterkanter. Hvis bolig er en grunnleggende rettighet, så burde kanskje det offentlige tatt et større ansvar for hvordan vi fordeler disse godene også. Sikkert er det i hvert fall at smarte byer inneholder en ulikhetsskapende komponent, forklarer professoren.

Fortetting og transformering

Gjennom ulike byutviklingsprosjekter skal Oslo fortettes. Det gjelder for eksempel på steder som Sørenga, Tjuvholmen, Fillipstad og Hovinbyen.

- I disse prosjektene transformeres områdene fra kanskje å ha vært industri eller havneområder til å bli boligområder eller områder hvor det er en kombinasjon av både bolig, forretninger og næring. En tettere by gir et bedre grunnlag for kollektivtrafikk og bærekraftige transportformer, sier Røe.

Men det er ikke bare i byen som det skal fortettes, men også i forstadsområdene. Det er kanskje enda viktigere for å få redusert bilbruken. Tanken, som ligger til grunn for den nye regionale areal- og transportplanen for Oslo og Akershus, er at kommunene rundt Oslo skal unngå å bygge ut perifere områder hvor det ikke er noen kollektivtilbud, men fortette rundt kollektivknutepunktene, for eksempel på Lillestrøm, i Ski, i Sandvika og i Asker.

- Disse stedene skal bli til minibyer med alle servicetilbudene som en liten by har. Det store spørsmålet blir om man klarer å gjennomføre dette, selv om man har blitt enige om noen overordnede prinsipper i en plan. Det er et spørsmål om politikerne klarer å ta de beslutningene som skal til for å holde seg til planen og ikke vike for andre interesser. Også er det naturligvis et spørsmål om folk virkelig endrer sin reisepraksis når det legges til rette for mer miljøvennlig transport, sier Røe.

- Dette skal vi undersøke i forskningsprosjektet “Smart Mobility Suburbs”, finansiert av forskningsrådets program EnergiX.

Det sosiale aspektet

- Etter mitt syn handler smart byutvikling, eller smart urbanisme, om en helhetlig byplanlegging hvor man ikke bare legger vekt på smart teknologi, arkitektur og infrastruktur, men også på det sosiale og dem som skal bo og ferdes i områdene. I tillegg til sosial ulikhet, er det en utfordring å skape kommersiell virksomhet og andre aktiviteter i førsteetasjene i de nye bykvartalene og leilighetskompleksene som bygges, og som kan bidra til at det blir liv i byen på ulike tidspunkter. Hvis utbyggere får mer igjen for pengene ved å selge boliger, enn å leie ut eller selge lokaler som egner seg for publikumsvennlige aktiviteter, er dette en utfordring. Derfor trenger vi en byplanlegging som håndterer de sosiale aspektene, og som bygger på samfunnsfaglig kompetanse, sier Røe.