Av: Tone Nakstad, Generalsekretær i Norsk forening for fjellsprengningsteknikk

Foreningens formål er i hovedsak å arbeide for bedre utnyttelse av berggrunnen, og videreutvikling av bergteknologi. Videre er det viktig for oss å spre kunnskap om norske tunneler og annen bruk av berggrunnen utover egne rekker, og i denne artikkelen ønsker vi å besvare to viktige spørsmål vi ofte får.

Tunneler og bergrom

1. Hvorfor velger vi stort sett sprengning i Norge?

Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (NFF) har siden 1971 samlet inn data knyttet til driving av tunneler og bergrom. Vi får mange spørsmål knyttet til hvorfor vi ikke bruker en såkalt tunnelboremaskin (TBM) oftere enn vi gjør. Stort sett blir de fleste tunneler og bergrom tatt ut ved hjelp av sprengning nå for tiden. Før vi går nærmere inn på dette er det greit å få med seg litt fakta knyttet til temaet.

I 2017 tok vi ut hele 7,8 millioner kubikkmeter med fast fjell. Det største volumet tas ut i forbindelse med bygging av veier, med jernbane som en god nummer to. Takket være to jernbanetunneler, Ulriken og Follobanen, har det vært en kraftig vekst i antall kubikkmeter som tas ut med TBM i 2017. Totalt sto disse to prosjektene for 1,7 million kubikkmeter, altså bare litt over 20 prosent. Det er takket være de cirka 20 entreprenørene som jobber med driving av tunneler i Norge, at vi kan utarbeide denne statistikken.

Sprengning eller boring?

Så tilbake til spørsmålet om sprengning versus tunnelboremaskin (TBM):

  • Den høye hardheten på grunnfjellet i Norge gjør det vanskeligere å bore, enn i bergarter som er relativt sett mykere. Samtidig gjør den høye hardheten det lettere å bryte fjellet med sprengstoff.
  • Ved bruk av TBM får man et sirkelformet tverrsnitt, og det er ikke alltid optimalt i forhold til ønsket tverrsnitt som for eksempel på veitunneler
  • TBM-en er nesten som en slags fabrikk, og den tar forholdsvis lang tid å montere til hvert prosjekt, det krever altså en viss lengde på tunnelen for at det skal lønne seg.

En lang tradisjon

2. Er ikke tunnelbransjen ganske gammeldags og manuell?

Det er riktig at tunnelyrket har lang tradisjon i Norge. Allerede på 1600-tallet begynte vi å lete etter sølv i Kongsberg gruver, og på slutten av 1800-tallet bygde vi det første vannkraftanlegget i fjell, og de første jernbanetunnelene på Bergensbanen. Dette er likevel ikke en gammeldags bransje. Tvert imot har den lange tradisjonen lagt et godt grunnlag for videreutvikling og nyvinninger i bransjen.

Nøyaktige 3D-modeller

Det vil bli for mye å redegjøre for alle de digitale løsningene vi bruker ved tunneldriving i dag. For å nevne noe kan de fleste bormaskiner styres automatisk ved støtte i digitaliserte borplaner, enten det gjøres ved sprenging eller TBM. Vi kan også måle ulike forhold i berget mens vi borer i berget, og dette kan man egentlig logge seg på å se på i reell tid så lenge man har nettilgang. Dette gjelder også maskinene som brukes ute for planering og etterarbeid på de store anleggene. Fliseguttene er nå byttet med jenter og gutter som styrer maskinene etter nøyaktige 3D-modeller, og dronene er for lengst tatt i bruk for oppmåling og scanning både før, under og etter prosjektene våre er ferdigstilt.