- På alle stålbruer er man helt avhengig av å ha et eller annet korrosjonsbeskyttende system som gjør at brua holder og ikke blir utsatt for korrosjon. Vår jobb er å forsinke korrosjonsprosessen, sier Jan Scheie som er Principal Engineer i FORCE Technology Norway AS.

Tidligere ble de fleste stålbruer bygd med et fagverkssystem, noe som vil si et nettverk av stålbjelker som bar brua. I dag derimot benytter man gjerne stålkasser, noe som forenkler overflatebehandlingen vesentlig.

- Innvendig avfuktes kassekonstruksjonene, det gjør at en bare trenger å korrosjonsbeskytte bruene utvendig, forklarer Scheie.

Termisk sprøytet sink

Tilbake i tid brukte man blymønjemalinger for å beskytte bruene, beskyttelsen har fungert godt og har gitt lang beskyttelse, men denne type malinger er ikke lenger tillatt brukt.

Fra midt på 60 tallet har en i Norge benyttet systemer som tar i bruk en kombinasjon av et termisk sprøytet sinkbelegg direkte mot ståloverflaten som så overmales – systemet kalles for et duplexsystem. Metallbelegget påføres ved lysbuesprøyting der to sinktråder smeltes og metallet overføres i flytende tilstand til stålet ved hjelp av trykkluft. Sinkbelegget størkner umiddelbart og overmales deretter med tokomponente malingssystemer, gjerne påført i tre lag.

- Hensikten med metallbelegget av sink, er at det ligger som en ekstra korrosjonsbeskyttelse under malingssystemet. Ved en skade, så inntreffer korrosjonsangrepet her, og tæringen går langt saktere på sink enn på stål. Dersom skaden skulle gå helt ned til stålet, så vil sinkbelegget «ofre» seg og redusere korrosjon av stålet, sier Scheie.

På noen broer har en ikke hatt behov for annet enn fornyelse av toppstrøket etter cirka 40 år, mens andre har hatt behov for utskifting av det korrosjonsbeskyttende systemet etter 25 år. De mest korrosjonsutsatte bruene er de som utsettes for marin atmosfære.