Av: Ketil Solvik-Olsen (Frp), samferdselsminister

Det er store tall vi snakker om. Samferdselsdepartementets budsjett for 2016 er på mer enn 60 milliarder kroner. Det er nesten en dobling siden regjeringsskiftet. Gjennom en rekordstor satsing på vedlikehold ser vi for første gang en nedgang i vedlikeholdsetterslepet på mange tiår. Mye av pengene går til store utbygginger som ny E6 i Gudbrandsdalen og tunneler og nye traséer i Nord-Norge, men jeg er glad for å kunne fortelle at vi også finner penger til mindre, lokale prosjekter. Eksempelvis deler vi i år ut fire millioner kroner til lokale trafikksikkerhetstiltak (søknadsfrist 1. juni), og i fjor støttet vi på denne måten både nye sykkelveier, kurs i bevisstgjøring og trafikale opplæringsprogram for barn.

Av departementets totalbudsjett går 31,5 milliarder til vegformål. Mye av pengene er satt av til vedlikehold og utbedringer, men også bevilgningene til planlegging er økt det siste året. Det er gledelig å konstatere at de aller fleste kontraktene for å bygge nye veier går til norske entreprenører. I 2015 ble 96 prosent av den totale kontraktsverdien tildelt norske entreprenører, mot 70 prosent i 2013 og kun rundt 50 prosent i 2012. Norske bedrifter er derfor utvilsomt konkurransedyktige og vinner anbud både på riktig pris og med høy kompetanse.

På skinner

Vi er nå godt i gang med gjennomføringen av en jernbanereform som vil bety store endringer i organiseringen av norsk jernbane. Reformen har lenge vært etterspurt av de store aktørene i bransjen, og har som mål å få flere reisende til å velge jernbanen som transportform. Med reformen vil vi få en bedre organisering og klarere linjer mellom den som bestiller og den som utfører, og ved å innføre konkurranse vil vi oppnå bedre effektivitet og et mer spennende togtilbud for den reisende. Samtidig har vi sørget for en rekordstor bevilgning til vedlikehold og fornying av jernbaneinfrastrukturen.

For ikke alt innen jernbane handler om reform. Follobanen er et stort og viktig prosjekt, og i desember åpnet vi den første InterCity-strekningen med dobbeltspor på Dovrebanen. Samtidig er Fellesprosjektet E6-Dovrebanen et godt eksempel på hvordan Jernbaneverket og Statens vegvesen har samarbeidet om både detaljstyring og utbygging. Vi regner med at ved å bygge vei og bane samtidig har vi spart totalt 400 millioner kroner, og dette er penger som kommer godt med i andre viktige utbygginger – vi har for eksempel som mål å ha sammenhengende dobbeltspor fram til Hamar innen 2024.

Mobiltilgang overalt

Jeg har stor tro på å etablere mobil- og internettdekning langs så mange vei- og jernbanestrekninger som mulig. Ikke bare har slik tilgang en sikkerhetsmessig betydning; minst like viktig er det at med mulighet for å lese e-post og være på Internett med mobil endres våre vaner. For mens tiden man sitter i kø i bilen som oftest er temmelig bortkastet, kan man med mobil og nettbrett i dag få gjort mye arbeid underveis til eller fra arbeidsplassen når man velger jernbanen til fordel for bilen. Selv er jeg en aktiv bruker av nettbrett, og jeg tror at stadig flere vil velge å reise kollektivt hvis de også kan arbeide mens de sitter på toget eller bussen.

En livsviktig satsing

Å bruke penger på infrastruktur er bokstavelig talt livsviktig. Vi har bak oss et år med et rekordlavt antall drepte i trafikken. Jeg er overbevist om at mer penger til trafikksikring i form av midtdelere og rumlefelt er med på å bidra til de gode tallene. Dette skal vi fortsette med, og jeg håper vi kan gå ut av 2016 med ulykkestall som viser at vi er enda nærmere vår fremtidsversjon om null drepte og hardt skadde i trafikken.

Når det gjelder fremtiden, har vi konkrete og spennende planer og utredninger som skal på plass de neste månedene. Samferdselsdepartementet har ansvar for Nasjonal transportplan, og på disse tider neste år skal vi legge frem planene for 2017 – 2028. Jeg kan forsikre leserne om at infrastruktur vil spille en stor rolle også i tiden fremover.