En tilfredsstillende vann- og avløpsinfrastruktur er avgjørende for vår helse, vårt miljø og for samfunnets funksjonsevne.

Store investeringsbehov

Vann- og avløpstjenestene leveres av kommuner og kommunalt eide selskaper samt enkelte samvirkevannverk. Tjenestene leveres til såkalt «selvkost», dvs. det kreves inn gebyrer som skal gå til å dekke nødvendige kostnader med å utføre tjenesten. En gjennomsnittlig husstand betaler i 2016 i sum 8950 kr inkl. mva. for vann og avløp, dvs. ca. 25 kr dagen per husstand.

Det er imidlertid nødvendig å trappe opp investeringene på vann- og avløpsområdet betraktelig i årene som kommer. Det er estimert et investeringsbehov i vann- og avløpsanleggene frem til 2030 på formidable 490 milliarder kroner, for å kunne:

  • levere vann- og avløpstjenester til en stadig voksende befolkning, som særlig kommer i urbane områder
  • tilfredsstille stadig strengere kvalitets- og sikkerhetskrav til tjenestene
  • tilpasse kommunene til klimaendringene og stadig mer ekstreme nedbørmengder
  • sørge for en bærekraftig fornyelsestakt av det omfattende ledningsnettet for vann og avløp, som innebærer en dobling i forhold til dagens nivå

Andre industrialiserte land står overfor mye av de samme utfordringene som Norge, med befolkningsvekst, klimaendringer og vedlikeholdsetterslep. Utviklingsland står overfor atskillig større utfordringer, da fortsatt 663 mill. personer mangler tilgang til trygt drikkevann og 2,4 milliarder mangler tilfredsstillende sanitærforhold.

Store muligheter

Utfordringsbildet på vannområdet nasjonalt og globalt innebærer spennende muligheter for Norge som nasjon. En nødvendig satsing vil gi økt verdiskaping og sysselsetting i hele landet, da det er behov for styrket kompetanse og mer arbeidskraft både i kommunene og i næringslivet for å få gjort jobben. Det må satses på innovasjon og teknologiutvikling, slik at de store investeringene gjøres på en fremtidsrettet, bærekraftig og kostnadseffektiv måte og blir en viktig brikke i det grønne skiftet. Hvis vi lykkes med utvikling av bærekraftige løsninger på vann- og avløpsområdet nasjonalt, vil så vel norsk vannteknologi som vannkompetanse ha et stort marked i andre land. Vann KAN bli «den nye oljen» for Norge - hvis vi vil!

Eierskap og finansiering

Vann- og avløpstjenestene er en naturlig monopolvirksomhet, da det ikke er aktuelt å bygge ut konkurrerende vann- og avløpsinfrastruktur. I 2012 sørget Stortinget for at vann- og avløpsanleggene forblir i kommunalt eie eller eid av samvirker, gjennom lov om kommunale vass- og avløpsanlegg.

Finansiering av vann- og avløpstjenestene skjer gjennom vann- og avløpsgebyrer fra abonnentene i henhold til selvkostprinsippet. En gjennomsnittlig husstand betaler i 2016 i sum 8950 kr for vann og avløp (inkl. mva.), dvs. ca. 25 kr dagen per husstand.

Kommunene og kommunalt eide selskaper bruker i stor grad markedet til oppgaver som kan utføres av private aktører. Av samlet årsproduksjon på 18,4 milliarder kr for kommunale vann- og avløpstjenester i 2015, ble 72 prosent benyttet til kjøp av varer og tjenester i markedet iht. lov om offentlige anskaffelser.

Ledningsnett og fornyelsesbehov

Lengden på de norske vann- og avløpsledningene er formidable 280.000 km, som tilsvarer avstanden 7 ganger rundt jorden ved ekvator. 100.000 km er kommunalt eide hovedledninger, mens 180.000 km er stikkledninger som huseier selv eier. Tilstanden på ledningsnettet varierer mye fra kommune til kommune. Felles for alle kommuner er behovet for å ha kunnskap om kvaliteten på ledningsnettet, gode rutiner for drift og vedlikehold og en plan for langsiktig fornyelsesarbeid. Tilstanden på huseiernes egne stikkledninger er lite kjent, men det antas at fornyelsesbehovet er minst like stort som for de kommunale ledningene.

Det er beregnet at kommunene på landsbasis må fornye 1,2 prosent av vannledningene og 1,0 prosent av avløpsledningene pr år fram til 2040, for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet og sikre kvaliteten på vann- og avløpstjenestene fremover. Det innebærer en dobling av dagens fornyelsestakt.

Nye beregninger i 2016 viser at det er behov for å investere hele 193 mrd. kr i det kommunalt eide vann- og avløpsnettet fram til 2040. Dette inkluderer kostnader til separering av såkalte fellesledninger for avløpsvann og overvann, som er et viktig klimatilpasningstiltak. Investeringsnivået må økes fra dagens 4,9 mrd. kr per år til 8,1 mrd. årlig, dvs. 66 % økning. Det er en nødvendig økning for å takle vedlikeholdsetterslep, klimautfordringer og unngå å overlate regningen til barn og barnebarn. En satsing vil kreve 400 nye ingeniørårsverk og gi økt vekst og sysselsetting i hele landet.