Overingeniør Ole Petter Skallebakke i Fredrikstad kommune er bekymret for hvordan det offentlige møter etterslepet i vedlikeholdet av gamle rørledninger og klimaendringene med økte regnmengder.

Etterslep på vedlikehold

- I Fredrikstad graver vi ned VA-ledninger for 140 millioner kroner i året. En ledning forventes å ha en levetid på 100 år. Flere kommuner fornyer mindre enn én prosent i året og da vil ledningsnettet etter hvert forfalle, og det vil bli et betydelig etterslep å ta igjen for de kommende generasjonene. Ledningsnettet kan være opptil 100 år gammelt og mye av det gamle er ikke dimensjonert for så mye regn som det kommer nå og som er forventet i framtiden. Vi må se på nye løsninger for infrastrukturen, sier han.

Fredrikstads strategi er å å skille overvann fra spillvann. Spillvannet føres til avløpsrenseanlegget, mens overvannet ledes ut i nærmeste bekk, elv eller sjø. Dersom overvannet også føres til renseanlegget vil det ødelegge renseprosessen.

- 30 prosent av VA-nettet i Fredrikstad kommune er gammelt. Det vil ta 25-30 år med det tempoet vi har i dag, å erstatte det gamle med nye plastikkrør, som ikke ruster og lettere rengjøres. En økning av gebyrene vil riktignok sette fart i VA-utbyggingen, sier han.

Klimautfordringene

Norge har et nasjonalt mål om at samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene. Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør og mer intense regnskyll, kortere snøsesong, minkende isbreer, endret flommønster og stigende havnivå.

- Det er viktig å ikke bare forholde seg til gamle nedbørdata, men planlegge ut fra forventet økning i nedbørintensitet, sier han.

Norsk klimaservicesenter, som består av NVE, Bjerknessenteret, UNI Research og Meteorologisk institutt, har beregnet at det vil være nødvendig å bruke en klimafaktor på 1,4 når nye overvannssystemer skal dimensjoneres. Det vil si at nedbørmengden ved de korte og intense regnskyllene vil kunne øke med opptil 40 prosent mer enn den var tidligere.

Med økte nedbørmengder kommer utfordringene. Hvor skal vannet renne? Dersom overvannet kan drøyes oppå bakken, vil dette være en god avlastning for ledningsnettet nedstrøms, og risikoen for kjelleroversvømmelser kan reduseres. Dersom det kommer ekstreme mengder nedbør må det finnes flomveier for vannet.

Reservevann

Det er også nødvendig med beredskapsløsninger i tilfelle vannkilden eller vannverket blir satt ut.

- I Norge bruker vi overflatevann til drikkevann. Det er enkelt og billig å bruke det i Norge, men også mer sårbart enn å bruke grunnvann. Det er derfor viktig med en sikker reserveløsning for drikkevannet. Moss, Sarpsborg og Fredrikstad samarbeider om en reservevannsledning som går mellom byene. Dersom noe skjer med vannverket eller drikkevannskilden i en av byene, kan de to andre byene levere tilstrekkelig drikkevann.

I Fredrikstad har man også i flere år jobbet med en ringledning for drikkevannsforsyning som går rundt byen. Ved eventuelle brudd vil vannretningen snus og de aller fleste abonnentene får vann likevel. Dette kan sammenliknes med en ringvei rundt en by. Blir det stopp i trafikken, kan bilene kjøre andre veier.

- Ringledningen er en stor investering, men betyr mye for leveringssikkerheten for befolkningen og industrien, sier Skallebakke.