I en tid der den digitale transformasjonen beveger seg i større grad inn i bygg og eiendom jobber de med å formidle hvilke muligheter som åpner seg og hvilke krav som stilles fra myndighetene.

–Den digitale transformasjonen skjer «behovstyrt», ved at man innfører nye funksjoner som der og da nesten er umerkelig. Selv om mulighetene ligger der for både sensorbruk, Big-data, roboter og Tingenes Internett, er den digitale transformasjonen mot smarte bygg og smarte byer en gradvis prosess, i følge Knud Mohn, rådgiver/MSc i NKF.

Det er viktig å avmystifisere redselen for å ta i bruk IT-teknologi. Bruken vil alltid være menneskestyrt, og i dag eksisterer teknologi og lovverk som ivaretar personvernet og datasikkerheten.

–I slike prosessen er kunnskapsdeling avgjørende, sier Mohn.

Bærekraftig og tilpasset

Bærekraft står sentralt i utviklingen av Norge, og dette er med på å skape premissene for hvordan man nå designer nye bygg, som er energieffektive, gjenbruk av materiell og effektiv ressursbruk. Dette betyr bygninger som skal vare lenger, og med en innside som kan tilpasse seg behovene til de som skal bo eller jobbe der.

–Mennesker oppholder seg 90 prosent av tiden inne i bygninger. Derfor er byggenes funksjon så viktig. Du må ha fleksible bygg som kan tilpasse seg virksomhetene som skal drives der. Den digitale transformasjonen er integrert i det grønne skiftet.

Denne transformasjonen handler om å skape smarte byer og smarte bygg som møter menneskenes behov, sier Mohn.

Sensorer for bedre velferd

Den digitale transformasjonen handler også om velferdsteknologi. For å kunne ta vare på syke eller eldre, utvikles det teknologiske løsninger som gir pasienter og helsepersonell mer frihet og en enklere hverdag.

–Sensorer er en løsning som har revolusjonert eldreomsorgen ved at flere har mulighet til å bo lengre hjemme. Trådløse sensorer som enkelt kan festes på veggen, kan programmeres slik at de kan utføre flere oppgaver på en gang. Disse kan for eksempel tilpasse inneklimaet i hjemmet ditt eller overvåke hjem der det bor pasienter som trenger ekstra oppfølging, i følge Mohn.

Disse sensorene kan kontinuerlig hente informasjon og sende tilbakemeldinger som gjør at det er lettere å drive med omsorg i kommunen. Mulighetene for hva slike sensorer kan gjøre utvikler seg raskt. Etter hvert blir det mulig å hente inn mer og mer data, som i slike store sammenhenger kalles for ‘Big-data’. Parallelt blir det utviklet nødvendige datasikkerhets-løsninger, for å sikre at all informasjon sendes og lagres etter internasjonale lover og regler. 

Smarte hjem

Fremtidens hjem er trådløse, der det brukes sensorer for å tilpasse bygget til hvordan vi lever og hva slags behov vi har, i følge Mohn. Det er flere produkter som kan gjøre både byggene og byene vi bor i, smartere. Alle produkter som kan kobles på internett, som har programvare og sensorer, kan kobles sammen og utveksle data. Dette kalles ‘Internet of Things’, eller Tingenes Internett.

I smarte hjem kan en allerede i dag ha robotstøvsugere, varmeovner eller lader til el-bilen som kan styres fra mobil. Tingenes Internett gjør at alle disse produktene snakker sammen, og fungerer etter ditt behov. Denne teknologien kan de offentlige etatene ta i bruk i sine bygg, som i kommunale boliger, barnehager, skoler, sykehjem og omsorgsbygg.

NKF samarbeider med representanter fra oppvekst-, helse- og omsorgssektoren for å skape standard grunnlag for bygging og drift av kommunale bygg. Ved samarbeid kan leverandører, som arkitekter, rådgivere, vareprodusenter og entreprenører spesialisere seg på smarte løsninger for bruk i bygg, som tilfredsstiller kommunenes bestillerkrav.

–Resultatet vil bli bærekraftige private leverandører og lavere bygg- og driftskostnader. Slik kan offentlig og privat sektor samarbeide videre mot en digital fremtid, avslutter Mohn.