- Jeg er prosjektleder for kryssingen av Sulafjorden, Halsafjorden og Vartdalsfjorden. Disse fjordene er litt forskjellige. Halsafjorden er to kilometer bred og ligger i et ganske beskyttet fjordsystem med lite strøm og vind, men den er hele 500 meter dyp. Sulafjorden er tre kilometer bred ytterst og fem kilometer bred innerst, den er 420 meter dyp og er ekstremt værutsatt med storhavet rett inn, for her er det ingen skjærgård som skjermer fjorden, sier Jørn Arve Hasselø som er prosjektleder for E39 i Statens Vegvesen.

Data om vind, vær og strøm

Vegvesenet har utviklingskontrakt med Meteorologisk Institutt, som har hjulpet dem med å avgjøre hvor de bør gjøre målinger slik at de får representative data. Fugro Norway gjør undersøkelser for å måle bølger, strøm og saltinnholdet i vannet, noe som er viktig i for å vite hvor mye oppdrift det er i vannet. Det er også satt opp master på 50 og 100 meter for å måle vindforholdene.

Grundige studier

- Da prosjektet startet for rundt tre år siden så vi på hvilke brutyper som kunne egne seg for de forskjellige fjordene. Dette var basert på en mulighetsstudie i forhold til alle kjente data om vær, vind, bølger, strøm- og bunnforhold. Vi brukte også kart og sjøkart for å avdekke hvilke egenskaper de forskjellige fjordene hadde, forklarer Hasselø.

Mulighetsstudien avdekket hvilke nye grunnlagsdata ingeniørene trengte og hvilken bruteknologi de må utvikle for å realisere de ulike brutypene som kan være aktuelle.

- Det kan være sammensetning av tidligere kjente bruteknologier og utvikling av ny teknologi. Dette arbeider vi med nå, før vi starter med den siste fasen som er beregning og analysefase av bruene.

Blant annet har vi funnet ut at vi må bruke to brukasser når hengebruspennene blir så lange som i disse prosjektene. Det blir for tungt å etablere fire kjørefelt på én brukasse. Da får vi også helt nye aerodynamiske utfordringer, men disse er vi ferd med å løse, blant annet ved hjelp av forsøk i vindtunneler. Når vi finner det endelige designet vil det være mulig å bygge hengebruer med et spenn som er lenger enn 2 000 meter. Så lange hengebruer er det ingen som har bygd før, fortsetter han.

Store bruspenn

Brua over den to kilometer brede Halsafjorden kan enten bli bygd i ett spenn med et brutårn på hver side av fjorden, eller ved å benytte en konstruksjon med et flytende fundament på midten.

- Brua over Sulafjorden derimot er 4,2 kilometer lang. Der vurderer vi to hengebruspenn, hver på 2 000 meter og et fast fundament på midten. Fundamentet vil stikke 420 meter ned under havoverflaten. Alternativ konstruksjon her kan være å bruke et rørbrukonsept på strekkstagfundamenter under vann.

- Det er utrolig spennende å få være med å gjøre et bidrag i å utvikle slike fjordkryssinger som dette. Derfor må vi både være veldig optimistiske og ha mye energi, vi må også være veldig grundige og hele tiden være på jakt etter å finne ut hva vi ikke vet, og samtidig være så ydmyke at vi bruker nok tid og ressurser på det, avslutter Hasselø.