Nedbørsmengden i Norge har økt de siste tiårene, og det er mer ekstremvær enn før. I løpet av de neste tiårene er det forventet at det vil regne enda mer, noe som skaper store utfordringer med avrenning, spesielt i befolkningstette områder i byer og tettsteder.

Helsefare og skadeverk

Byene har de siste årene blitt mer kompakte, og naturlig terreng bygges ned og erstattes av tette flater. Nedbøren kan ikke lenger infiltrere naturlig. Mange kommuner mener selv at kapasiteten i overvannssystemene ikke er tilstrekkelig til å håndtere fremtidens nedbør.

Tradisjonelt har overvannet blitt ledet ned i ledningsnettet og blir transportert til avløpsanlegg eller vassdrag. Ledningsnettet er innrettet med overløp som trer i kraft når tilførselen av vann overstiger ledningens kapasitet. Økt regnvarighet og økt regnintensitet, begge eller hver for seg, kan gi store mengder utslipp via overløpene. Når nedbøren går i overløp, finner vannet nye veier og kan medføre skadevirkninger på miljø og byggverk. Overskuddsvannet kan flomme utover kumlokk og strømme ut i vassdrag eller oversvømme veiene våre. Ikke bare gir dette ødeleggelser og potensielt farlige situasjoner, men det kan også medføre en alvorlig helserisiko ved bakterier og annet. Tradisjonelt har man prøvd å unngå skader ved å oppgradere rørsystemene til å ta imot større mengder vann, og bruke underjordiske basseng som samler opp og fordeler tilførselen av vann til ledningsnettet. Et annet tiltak har vært å åpne opp igjen tidligere bekker, noe som de fleste også mener gjør byen penere.

To løp

Kommunene krever nå planer for overvannshåndtering ved nybygg, blant annet at det skal være to løp, et for spillvann og et for avløp.

- To løp forhindrer forurensning og kloakkutslipp. Det øker kapasiteten i spillvannsledningen og reduserer faren for utilsiktede utslipp av spillvann. Det gir mulighet for gjenbruk av regnvann, og optimal ytelse i renseanlegg. På lang sikt vil redusert slitasje, samt økt effektivitet, også gi bedre økonomi, forteller produktsjef Vidar Handal i Norsk Wavin AS. Ulempen kan sies å være store investeringer og en krevende byggeprosess.

- En mulighet er å ha et fordrøyningsanlegg som samler opp vann når det blir for store mengder for det kommunale nettet. Fordrøyningsanlegget tilfører det kommunale VA-nettet kun den vannmengden kommunen tillater, og bidrar dermed til å redusere de store vannmengdene under intens nedbør. En annen mulighet er å bruke vannet som er samlet opp, til nærmiljøvanning av parkområder eller liknende. Vi startet med slike løsninger allerede i 1997, men det har vært en utvikling siden da. Vi benytter nå mest enten Q-Bic fra 2007 eller Q-Bic Plus fra 2015, forteller han.

Norsk Wavin er en av markedslederne i Norge på overvannsløsninger.

- Vi leverer til nye og gamle utbyggingsprosjekter. Vi bygger under bakkeplan, så intet er synlig. En stor fordel for kommunen er at vi kan tilpasse vannmengdene til kapasiteten på det kommunale nettet, slik at det kommunale nettet faktisk fungerer uten for stor belastning, sier han. Blant store prosjekter de har levert til er Vålerenga stadion, Ensjø- og Økern-byen i Oslo.