Av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp)

Samtidig er det et mål at skattebetalernes penger skal brukes slik at vi får flere norske skattebetalere. Det er gledelig når det er en økende andel nordmenn registrert i samferdselsprosjektene.

Vi skal bruke mye penger, men vi må også bruke pengene godt. Samferdselsdepartementets budsjett for 2017 er på mer enn 60 milliarder kroner. Inflasjonsjustert vekst er på over 22 milliarder kroner på fire år. Det er gøy å bygge nytt, men vi må ta vare på det vi allerede har. Vi prioriterer derfor satsingen på vedlikehold ekstra høyt. For første gang på flere tiår reduseres vedlikeholdsetterslepet innen vei, jernbane og kystinstallasjoner. Likevel, noen steder må vi øke kapasitet eller lage nye traseer. Rundt i landet er det igangsatt over 60 veiprosjekter med kostnadsrammer på over 500 millioner kroner. Opprettelse av selskapet Nye Veier og arbeid med kontraktstrategi i Vegvesenet, er to eksempler på hvordan vi skal få mer vei igjen for skattepengene.

På skinner

Vi er nå godt i gang med gjennomføringen av jernbanereformen. Gjennom bedre organisering, mer langsiktig budsjettering og tydeligere samling av ansvarsoppgaver skaper vi endringer innen norsk jernbane. Målet er et bedre tilbud til reisende og næringslivet, og å skape en sektor som blir enda mer attraktiv å jobbe i. I bunn ligger en kraftig oppgradering av infrastrukturen. Vedlikeholdet er mer enn doblet, noe som betyr at utslitt utstyr kan byttes før det kollapser. Det gir et mer forutsigbart jernbanetilbud, som øker tillit og attraktivitet.

Vi ønsker at jernbanen skal bli mer attraktiv. Fremfor å piske folk ut av bilene, ønsker vi at folk skal lokkes inn i togene. Satsingen gir resultater. Kundetilfredsheten til NSB er stigende, og nå historisk god. Passasjerveksten er veldig god, og punktligheten for togene har de siste årene ligget over målet på 90 prosent. God infrastruktur er en investering i fremtidig velferd og velstand. Jernbanen vil ha en sentral rolle i dette.

Vi ser konturene av et kollektivtilbud som henter deg der du er og kjører deg dit du skal, og hvor mobiltelefonen er redskapet hvor du bestiller, betaler og holder deg oppdatert. Tenk hva det kan bety for din hverdag.

Vi står overfor et paradigmeskifte

Vi snakker ofte asfalt og skinner når vi drøfter infrastruktur. Trolig er det i endring. Den pågående teknologiske revolusjonen endrer samfunnet og skaper nye muligheter. Kanskje blir utvikling av fremtidens transportmidler vel så viktig som selve infrastrukturen. Nesten alle har nå en smarttelefon i lomma, mobilnettet tillater raskt og omfattende deling av data, algoritmer gjør ting smarte. Hva om mobiltelefonen erstatter bilnøkkelen og at kollektivtransporten blir individuell?

I fjor ble det demonstrert små, elektriske selvkjørende busser flere steder i landet. Små busser som kan ta deg forsiktig rundt i nærområdet, eller til og fra de større knutepunktene hvor man går over i større og raskere kjøretøy for lengre distanser. Vi ser konturene av et kollektivtilbud som henter deg der du er og kjører deg dit du skal, og hvor mobiltelefonen er redskapet hvor du bestiller, betaler og holder deg oppdatert. Tenk hva det kan bety for din hverdag. Et kollektivtilbud som gir deg samme fleksibilitet som privatbilen, men til en langt lavere pris.

Science fiction tenker du? Ja, jeg var selv der for få år siden. Men ting utvikler seg imponerende raskt. Selv ble jeg eksponert for den omtalte bussen første gang i februar i Wien. I Amsterdam i mai fikk jeg sitte i den. Og i Oslo i september fikk jeg kjøre i den. Jeg har også vært i møte med et amerikansk selskap som lager en alternativ versjon. Her hjemme har vi nå en ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på høring.

Da bilen gjorde sin inntreden for drøyt 100 år siden, endret den transporthverdagen vår dramatisk. I løpet av noen få tiår forsvant hesten fra bybildet. Mye tyder på at vi igjen nærmer oss et slikt paradigmeskifte. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan fremtiden blir, men jeg skal gjøre mitt for at vi er forberedt, og kommer fremtiden trygt i møte.