Bjørn T. Bakken, Førsteamanuensis i beredskap og krisehåndtering ved Høgskolen i Hedmark. Foto: Håvard Madsbakken, Forsvaret

- Erfaringsmessig, når man får katastrofer på avstand, så tenker man mindre på hva som kan skje. Etter 22. juli var sikkerhet høyt på dagsorden. Det ble blant annet planlagt et nytt beredskapssenter for politiet, men lite har skjedd.

I tillegg er mindre enn halvparten av norske kommuner à jour med sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner. Mye av dette er pålagt i lov eller forskrift. Ofte går man raskt ut etter en krise, så går det en stund også skjer det lite. Dette er et samfunnsproblem, sier han.

Bedre rustet

Gjennom bred innsikt i hvordan de forskjellige instansene jobber med sikkerhet og beredskap mener Bakken at Norge vil bli bedre rustet til å håndtere trusler mot samfunnet. 

- Det er viktig med en felles terminologi og et felles språk mellom de forskjellige arenaer og sikkerhetsinstanser.  Hvis du selv jobber for politiet, og i tillegg har lært deg hvordan brannvesenet og helsevesenet jobber, hvilke utfordringer de står ovenfor og hvilke muligheter de har, kan man lettere avverge eller håndtere en samfunnstrussel sammen. Det handler først og fremst om å se andres behov, sier han.

- Hvordan tenker du at dette bør gjennomføres?

- Gjennom riktig bruk av trening og øvelser, hvor det blant annet fokuseres på å se hverandres arbeidsmetoder, utfordringer og muligheter. Det er alt fra psykologiske faktorer når man trener som et team, til øvelse i beslutningstaking og lederskap, forklarer Bakken.

­- Et grunnleggende problem innen samfunnssikkerhet er at de mest ekstreme situasjonene inntreffer svært sjelden. De øvelsene man har i dag er bra, men man bruker ikke øvelsene godt nok til videre læring og forbedring, sier han.